Fortellinger.netArtikler

Fortellinger.net


Reisen til Madrid

Av Gro Jeanette Nilsen, 30.11.2004

Ferien var nøye planlagt. Jeg var så heldig å ha en venninne bosatt i Madrid, og en annen som gjerne ville bli med. Det var ikke noe dårlig utgangspunkt for en utenlandstur! Etter mye nedtur en periode, var mine venninner helt sikre på at en utenlandstur var akkurat det jeg trengte, og greide etter hvert å overbevise meg.

Men utrolig nok; enda så godt forberedt vi var, ble likevel ikke reisen sånn som vi hadde tenkt; med både avlysning, reiseutsettelse, problemer i tollen og forsøk på tyveri!

Startproblemer

Det var påskeferien vi skulle bruke til den etterlengtede ferieturen. Alt var klappet og klart, alt var klarert med vår venninne i Madrid; når vi skulle komme, hvordan reise dit og alt det der. Skolen tok endelig ferie, og kattepass her hjemme i Norge var i orden. Gjøremålene i Madrid var planlagt ganske grundig og reisefølget mitt; May-Britt og jeg var reiseklare! Det var først meningen at hun også skulle ha med sønnen sin, og det var en strek i regningen for henne at han måtte melde avbud. Tanya som vi skulle til, ville mer enn gjerne ha besøk av oss.

Selv var jeg litt smånervøs, for jeg var dårlig til beins blant annet på grunn av en avstivet ankel, og orket ikke mye trasking om gangen. Venninnen min var ikke helt bra hun heller, så sånn sett hadde jeg valgt riktig reisefølge. Vi skulle jo tross alt reise sammen og kunne hjelpe hverandre, men det er ikke fritt for at jeg var litt engstelig.

Det skulle vise seg at jeg hadde all grunn til det. Mitt reisefølge fikk et problem på hjemmebane, og kunne ikke dra den dagen som var planlagt. Etter mye diskusjon og overveielser, ble det til at jeg skulle reise som avtalt alene, og hun skulle komme etter et par dager senere. Hvordan ville dette gå? Alt var jo klappet og klart og jeg hadde sett frem til turen, så vi fikk bare dra med hvert vårt fly. Mellomlande skulle vi også, helt alene i et fremmed land og ingen som snakket norsk i mils omkrets ...

Jeg hadde en venninne som jobbet på flyplassen jeg skulle reise fra, og hun stilte mer enn gjerne opp for meg. Fordi hun bodde nærmere flyplassen også, foreslo hun at jeg skulle overnatte hos henne natten før jeg skulle reise, og sånn ble det. Jeg forlot leiligheten min den 17. april 2000, og det var ikke fritt for at jeg var spent!

Ut i verden

Morgenen 18. april våknet jeg hjemme hos min gode hjelper av en venninne, og den virkelige reisen skulle starte. Vi kjørte til flyplassen, og hun fulgte meg så jeg kom dit jeg skulle. Jeg var sjeleglad for at hun hadde anledning til å hjelpe meg, og er henne evig takknemlig for det.

Det var ikke fritt for at jeg hadde sommerfugler i magen. Jeg skulle mellomlande i Frankfurt, men det var mye som skulle skje før jeg kom så langt. På forhånd hadde jeg ordnet med en rullestol og en person som skulle trille meg dit jeg skulle. Det var bra; ikke bare på grunn av beina, men det beroliget meg også fordi jeg slapp å lete etter hvor jeg skulle.

Jeg har aldri likt å gå igjennom tollen, og grunnen til det er at jeg er avhengig av å ha med meg medisiner når jeg er ute og reiser. Jeg hadde jo legeattestene i orden, men likevel ...

Tollen gikk heldigvis greit, og jeg pustet lettet ut. Da jeg snudde meg så jeg venninnen min stå på den andre siden og vinke til meg, og jeg må si jeg var litt skjelven og lurte på i all verden jeg hadde gjort. Hadde jeg visst at jeg måtte reise alene da vi planla turen, hadde jeg aldri gått med på det, så mye vet jeg.

Det var minst like spennende å gå ut av flyet i Madrid. "Tenk om jeg ikke finner henne", tenkte jeg og så for meg undertegnede, gående nervøst rundt og lete etter venninnen min i Madrids gater. Men Tanya var på plass hun, heldigvis. I kofferten min hadde jeg med meg et par ting som Tanya og moren hadde ønsket seg fra Norge; blant annet en brunost og et par bokser med fiskeboller! Man vet aldri hvor mye man setter pris på før man slipper opp for det, og dette var grunnen til at varene skulle med. Brunosten var vel litt "sliten" etter den lange reisen, tror jeg ...

Selvsagt ble det tid til kosestunder med Tanyas kaniner som hun lever og ånder for, og som hun nesten satte verden på hodet for, bare hun kunne få ta dem med seg fra Norge.

Første morgen i Madrid

Den første morgenen hadde vi frokost på "Casa Poli". Å spise frokost ute var vanlig her, og disse frokostene skulle komme til å være noe av det jeg husker best fra turen. Kanskje fordi det var veldig uvant for meg å spise frokost på Cafe', men også fordi det var veldig god frokost og jeg var vant til å spise frokost helt alene bare med katten min som selskap.

Dagens hovedmåltid i Madrid er lunsj, som serveres mellom 13.30 og 16.00. I denne byen MÅ man bare ut å spise, sånn er det bare!

Vi var på en liten sightseeing etterpå. Noe av det som var veldig spesielt ved Madrid, var at her er det utrolig mange flotte og spesielle bygninger som er verdt en beskuelse. Vi var og tittet nedover Hermosillagaten, og stoppet opp for å fotografere utenfor en engelsk kirke. Været var flott men kaldt, så det var ikke dumt at jeg hadde valgt jakke og bukse.

Madrid er hovedstad i Spania og har med andre ord spansk som språk. Jeg kan ikke akkurat si at jeg forsto så mye av det, men jeg hadde jo min fastboende venninne som kunne både det ene og det andre når det gjelder språkkunnskaper. Madrid hadde også mye å by på på flere områder; her fantes mange restauranter og cafe'er, samt mye kulturliv.

Vi handlet på "El Corte Ingles", et stort kjøpesenter. Etterpå fotograferte vi utenfor i Seranogaten. Jeg som var turist hadde handlet en del, så det var godt å endelig sette seg ned på en benk utenfor kjøpesenteret og overlate fotojobben til Tanya! Nå hadde jeg ikke bare privat guide, men egen fotograf i tillegg!

Tanya og moren hennes bodde høyt oppe over bakken; hele elleve etasjer! Jammen godt at det fantes en heis i bygget! Utsikten var stort sett høye blokker og store gater, men det gjorde ingenting. Leiligheten var kjempekoselig den! Det var også hyggelig å se igjen moren hennes og kaninene som hun hadde fått fraktet fra Norge etter mye om og men. De bodde i Madrid for en periode, da moren jobbet i UD.

Så var det endelig på tide å hente May-Britt på flyplassen. Endelig hadde også hun Madrids jord under sine føtter ... Hun skulle bo på hotell i nærheten. Vi ble med på hotellrommet og satt der og skravlet med den nye turisten; nå var hun med ett mer turist enn meg, utrolig nok ...

Den kvelden hadde vi middag på "Casa Paco"; Tanya, moren hennes, May-Britt og jeg. Det var kjempekoselig å se igjen May-Britt etter den ufrivillige adskillelsen! Kveldsmåltidet i Madrid serveres mellom klokken 22 og 23.

Dagen etter dro vi ut på oppdagelsesferd igjen. Vi var blant annet i det gamle sentrum; "Palacio Real" Fotograferte masse foran bygninger, i gater og spennende steder. Ved lunsjtider spiste og koste vi oss på den utendørs "Cafe' Oriente" ved operaen. Etterpå fortsatte vi å shoppe. Det ble en del fotografering når vi rastet, og det gjorde vi mye, på benker vi tilfeldigvis kom over her og der. Bæreposene ble fullere og fullere, og lommeboka ble vel heller det motsatte ...

I Madrids gater var det mye å se på, og mange forskjellige slags folk å se på. Ved en anledning kom det et par sigøynere, hun ene grep tak i vesken min og ville snappe den fra meg. De hadde nok sett seg ut oss og skjønte vi var turister, kanskje så vi ut som lette å rane. Kanskje la de også merke til at jeg var litt dårlig til beins. Jeg tviholdt på vesken, og May-Britt trakk seg unna så de ikke skulle gå løs på henne også. Hun og jeg var alene på akkurat den handleturen; Tanya var ikke med. De greide ikke å ta fra meg noe, og til slutt ga de opp, jeg slo faktisk til hun ene!

Neste dag reiste vi på sightseeing rundt i Madrids gater med en toetasjers turistbuss. Vi satte oss oppe i toppetasjen så vi ikke gikk glipp av noe! Det var deilig å kunne sitte samtidig som man fikk se seg rundt og fotografere alle disse spesielle bygningene som Madrid er så kjent for. Hovedpostkontoret i Madrid med et veldig imponerende utseende, heter La Casa de Correos, og ble bygget på 1700-tallet. Ved andre bygninger vi kom forbi, for eksempel på "Paseo del Prado" sto det utskårede figurer på verandaene som nesten så ut som ekte mennesker.

Neste dag var vi på "Sorollamuseumet" som var et utendørs museum med planter og flotte hager. Etterpå gikk turen til "Hard Rock Cafe i Madrid" hvor vi lunsjet på "Cafe' Oriente". Der ble det en aldri så lite velfortjent "Irish Coffe'" på oss ... Man trenger en liten belønning når man er så flink til å gå i Madrids gater. Om ettermiddagen den skjærtorsdagen endte vi på nok en cafe', hvor vi spiste pizza.

Langfredag gikk turen til "Plaza Colo'n" som var et av stoppestedene på nok en sightseeingrunde. Enda med shopping ble foretatt og det ble mye titting i butikkvinduer. Om kvelden var det middag hjemme hos Tanya og moren.

Neste morgen den 22. april spiste vi frokost på "Sanchez Romero". Dette var den siste hele dagen vår i Madrid, og vi måtte selvsagt prøve å få med oss mest mulig.. Turen gikk til "Real Madrid" for de som var interessert, selv deltok jeg ikke på dette men ventet utenfor så lenge. Været var ikke det aller beste denne dagen, det regnet litt og var vått i gatene.

Fritert blekksprut ble inntatt som lunsj på en restaurant lokalisert på "La Vaguada kjøpesenter". Det var faktisk kjempegodt, og ble spist flere ganger i løpet av disse dagene. De så nærmest ut som gule smultringer!

Til slutt kom påskeaften og avskjedskvelden vår. Vi spiste en deilig "avskjedsmiddag" hjemme hos Tanya og moren. May-Britt ble fotografert slik vi er vant til å se henne; med drinken i den ene hånden og mobilen i den andre .... Men jeg var jo ikke så mye bedre jeg da, iført min Martini-genser ....

Avslutning

Så var det på tide å reise hjem til Norge neste morgen. Også på flyplassen var vi ivrige med fotograferingen. Her skulle ingen ting glemmes! Flyet gikk klokken ti om morgenen første påskedag, og det var ikke fritt for at vi hadde med oss mer bagasje enn vi på forhånd hadde planlagt. Vi skulle mellomlande i Frankfurt, og jeg må si det var deilig å endelig ha reisefølge ...

Det hører med til historien at jeg på hjemveien ble stoppet i tollen, noe jeg jo hadde fryktet da jeg reiste til Madrid. May-Britt passerte så lett som ingenting, men selv ble jeg selvsagt stoppet. Det var imidlertid ikke kjølebag'en min med medisiner de var interessert i, men jakken min. Det viste seg at jeg hadde kjøpt en sukkertøyboks som var en liten, rund metallboks, denne lå i jakkelommen og slo ut i kontrollen. Da misforståelsen endelig ble oppklart, fikk jeg endelig gå. Jeg forstår godt at May-Britt lo, der hun stod og ventet, og jeg måtte jo trekke på smilebåndet i ettertid jeg også!

Vi var begge storfornøyde med turen, vi hadde opplevd mye, og syntes det var lenge siden vi reiste hjemmefra ... Selve reisen ble jo ikke helt som vi hadde planlagt, men turen var kjempefin den, og vi kunne leve på den i lang tid etterpå!

Innhold

© Fortellinger.net 2001 – 2015. Webhotell fra MinHost