Fortellinger.netArtikler

Fortellinger.net


Eldreomsorg

Av Inger Aarstad, 23.11.2009

Jeg vil så gjerne skrive litt om min opplevelse fra et moderne sykehjem i Stavanger.

Da jeg først startet der, var jeg imponert over hvor flott, stort og fint det så ut.

Tenkte, at dette likner jo ikke en institusjon som fort kan virke kjedelig og institusjonspreget. Her virket det koselig, og det appelerte til å ha lyst til å jobbe der.

Jeg er utdannet sykepleier med allsidig bakgrunn, har jobbet på sykehus, i psykiatri og i Afrika med utviklingsarbeid, så jeg har sett noe av det mest ekstreme i verdens fattigste land, og jeg har sett det "fineste" og "beste" trodde jeg i vår "rikeste" verden, her hjemme i Norge. Jeg er positiv og glad i mennesker, vil bare det aller beste for de fleste, og har stor omsorg for de eldre jeg har møtt i yrket mitt som sykepleier.

Det jeg opplever med min erfaring i sykehjem, er rett og slett litt trist og jeg vil dele det med dere som leser dette, for jeg mener det er viktig å sette søkelyset på de eldre, som har levd et liv og kommet til det siste stadiet i livene sine, og de fortjener alt det aller beste etter min oppfattning. Det er ikke virkeligheten, og det er viktig å påpeke, vi må sette fokus på eldreomsorg, og gjøre hverdagen mye, mye bedre enn situasjonen er pr i dag.

Jeg vil gjerne si at jeg ikke ønsker å kritisere spesielle mennesker eller utvalgte sykehjem, min kritikk går til det enkelte menneske innen omsorgsyrkene som ikke gjør en god jobb, de som er på "feil" plass, de finnes og de er mange. De som ikke passer der, og utøver "makt", de finnes, og det er trist. Jeg kan ta feil, men slik jeg forstår så virker det som om det er ledelsen som ikke fungerer godt nok, og det rammer de eldre hardt i mange situasjoner. For mange kvinner "sammen" er etter mitt skjønn heller ikke bra, det blir fort maktkamp og intriger, og det er ikke positivt for de eldre, vi alle bør ha fokus på.

Det er jo en kjent sak, at omsorgsyrket ikke er "best" betalt, jeg har tenkt mye på at om lønnen heves, ja skal jeg si betraktelig, så tror mange at da vil alt fungere bedre i helsevesenet. Jeg vil våge å påstå motsatt, da vil mange strømme til jobbene på grunn av lønn, og ikke av interesse for å hjelpe et medmenneske, som er syk og trenger hjelp.

Det kan bli skremmende, og få konsekvenser for de eldre. Lønn kan ikke måles i interesse for mennesker, men selvsagt kan det komme mange som bryr seg og.

Det finnes nok en "gyllen middelvei", samt bedre måter det kan gjøres på, som jeg ikke skal gå inn på her, da jeg ikke heller har de rette svar på hva som bør gjøres på de ulike plan. Det jeg vet og har sett med egne øyne, hørt fra de eldre og opplevd, naurlig og tilstedeværende, det er en stor sorg å kjenne på, jeg gråter i hjertet mitt for mange eldres situasjon, jeg er takknemlig for de som viste mot til å dele sine erfaringer, tanker og følelser med meg i deres "virkelighetsverden", slik de lever og "bor" i dag.

Bemanningen er ofte dårlig, alt for få på jobb. Vi får aldri tid, og følelsen av at vi gjør en god jobb, stell av pasientene, dusj og vask først, så skal vi lage til mat, som jeg mener burde vært laget av en kokk, eller en egen person som ikke kommer rett fra stellet, det er uhygienisk, og mange er ikke like nøye med håndhygienen, så det viser seg å få konsekvenser med stort sykefravær blant personalet og rammer de stakkars pasientene som fra før av har lite å gå på. Pasienter jeg har møtt forteller om dårlig stell, og smakløs mat, rutiner som ikke oppmuntrer til frihet, det blir institusjonspreget uansett.

Jeg spør, må det være slik?

Kan vi ikke lage det trivelig, koselig og hjemlig for alle og enhver, i vår rike, flotte verden!

Jeg tror det er mulig, og heldigvis finnes det ulike "hjem", sykehjem ...

Tenne lys, være tilstede, sitte ned og snakke med pasienten, i stedet for å hele tiden kjenne at arbeidspresset og tiden "puster oss i ryggen", må det virkelig være slik?

Kan vi ikke se på det "hele", avvike fra det "kjedelige", de faste rutinene, og lytte til den enkelte. Skal det være mulig, må vi først av alt være nok folk på jobb, heller én for mye enn tre for lite slik jeg ser det pr i dag. For pasientenes del, rettest sagt beboeren, som bor på sykehjemmet, og betaler mye for seg, har all rett til full service etter mitt skjønn, de har lov til å klage, si fra, det er positivt og et sunnhetstegn, som vi alle må ta på alvor.

Jeg tror de klager alt for lite ...

Kvaliteten på omsorgsarbeidere, og ledelse varierer selvsagt fra sted til sted, jeg forstår at det er store variasjoner, så for all del, dette er ikke ment som kritikk til alle sykehjem, dette er min opplevelse av noen få steder jeg har jobbet. Det er mange gode, snille, og flinke mennesker der, og dessverre er det flere som ikke burde jobbe innen omsorg. Jeg er alltid forsiktig med å kategorisere etter utdanning, og det vil jeg si, at det er enkeltmenneske som teller, den natur og karakter han eller hun har, ikke utdanningen. Jeg har møtt de beste blant de som er ufaglært, og jeg har møtt de verste, dessverre blant de med høyest utdanning, sånn er det bare, og innenfor omsorgsyrket, som faktisk handler om menneskers liv og helse, så mener jeg at personal bør, og må være glad i mennesker, ha lyst til å hjelpe, ville være sammen med de eldre, fordi de bryr seg, og ønsker gjøre livet så bra som mulig for pasient eller beboer til livets slutt.

Det handler om ekthet, respekt for de eldre, som har levd et liv, og vi som er yngre har så ufattelig mye å lære av de fine, kloke menneskene vi er så heldige å få møte. De fortjener oppmerksomhet, det får de dessverre ikke fordi vi ikke har tid.

Det finnes ikke fasitsvar på noe vil jeg våge å si.

Her i "omsorgsverdenen" vil vi kanskje aldri oppleve det "ideelle", selvsagt hva vi burde strebe etter, vi må ta på alvor de eldres situasjon, jeg kunne ha fortalt mange sjokkerende opplevelser, og jeg beundrer de eldre som holder ut. De er flotte mennesker, som mange er tause, de tør ikke si ifra, er redd det skal ramme dem på ulike vis. De blir "ofre", det blir feil.

En herlig, klok dame sa til meg en kveld jeg stelte henne for natten, vet du hva, flinke pleiere som deg, de blir ikke lenge her, fordi ledelsen blir fort kvitt de pleierne som pasientene liker, jeg kunne ikke tro det hun sa, men ser at dessverre så kan det være tilfelle.

Du skal ha "jernhelse" for å "overleve" i helsevesenet, det er mange som gjør en kjempegod jobb, andre jobber for lønn og andre fordi de ikke har utdanning. Jeg har flerkulturell videreutdanning, og kommer selv veldig godt overens med innvandrere i helsevesenet enten det er leger eller ufaglært arbeidskraft. Jeg trives kjempegodt med de ulike kulturforskjeller, og ser at de gjør en kjempejobb de fleste jeg har møtt og sett. De eldre er også "kjempesporty" om jeg kan utrykke meg sånn, deres hverdag er i møte med mange ulike kulturer i pleien, og de har ikke valg til å velge, så de må ta imot de som kommer for å stelle eller lage mat. Jeg har møtt mange gode mennesker, fra alle land, dessverre er det litt for mange som ikke snakker norsk og det blir vanskelig for de eldre, og for samarbeidet kollegialt. Jeg har også møtt negative holdninger fra norske til pleiere fra ulike land, så rasisme eksisterer, men jeg vil si, at vi skal være så glade og heldige for at vi er så heldige å ha mangfoldet, vi trenger kontraster, "fargene", vi trenger alle å utvide vår horisont, og det er spennende og fargerikt å jobbe i flerkulturelle fellesskap, vi er alle likeverdige, uansett, med vilje er det alltid veier til forståelse. Jeg tror det ville være riktig at de ufaglærte,utenlandske får et norskurs\forkurs i pleie før de starter, slik fungerer det ikke i dag. Håper det kan være et "tankekors" for politikere, så eldreomsorg kan styrkes og forbedres, det har jeg tro på. På lik linje må de norske som ikke passer til å jobbe med mennesker, enten de er leger, sykepleiere, eller hjelpepleiere, eller ufaglærte se sin "besøkelsestid" og ta ansvar for å finne et annet yrke, slik at deres manglende tilstedeværelse ikke rammer eldregenerasjonen som fortjener respekt, omsorg og kjærlighet, det beste vi kan gi.

Jeg kunne skrevet mye mer, men må begrense meg, håper jeg fikk frem gode sider og det som ikke er så bra. Ønsket bare si dette for å tale de eldres sak ...

Neste

Innhold

© Fortellinger.net 2001 – 2015. Webhotell fra MinHost