Fortellinger.netArtikler

Fortellinger.net


Kristendom, "en falsk fasade"

Av Inger Aarstad, 16.02.2010

Jeg spør, hvem i all verden kan vite! Hvem vet, og hvem kan si med hånden på hjertet eller bibelen; Jeg vet, og jeg tror...

De er "noen" som tror, og med all respekt for denne gruppen, så vil jeg ikke komme her og si jeg vet bedre, for jeg vet ingenting!

Det er bare det, at alt vi ser, med de kristne, troende, eller religiøse, er at de står på sitt, og mener de har rett, troen er deres, monopol, det er skremmende, fordi vi har aldri noen av oss sett Jesus, eller Gud, de såkalt kristne mener da, at vi ikke har møtt "ham", gjennom bønn, jeg har bedt og bedt, hele livet, men det må jo ha vært til feil Gud!

Jeg er sykepleier, jobbet som frivillig hjelpearbeider i verdens fattigste land, jeg har reist mye og opplevd ulike kulturer, møtt mennesker på så ulike plan. Jeg har levd sammen med de fattigste, og sett nød på nært hold, alltid har jeg tenkt;

Ikke nødvendigvis hvor er Gud, men hva tror de på i sånne ekstreme områder, og land!

Da er jeg kommet frem til at Gud er langt, langt borte, vekk i stan...

Jeg har aldri funnet svar i religion, aldri sett at når de ber, slapper de av, og tror, aldri sett harmoni, som er umulig å oppnå under slike forhold. Så, hva har jeg sett;

Jeg har møtt og levd sammen med mennesker som er født og oppvokst i den fattige kultur, så annerledes enn oss, fra den "rike" verden, jeg har opplevd at de faktisk har et liv, de har ikke behov for å dyrke Gud, det har jeg fått med meg, i den forstand at de har sine liv, alle må ikke ha en tro! det er selvstendig, uselvstendige mennesker der "ute", som ikke tror, og har det godt med det, jeg kjenner mange. Det som er trist er at "misjonærene" fra gammelt av, og på sitt såkalte "moderne" vis i dag, prakker på deres egen tro, de vet ikke annet, de ser det som sin oppgave å "belære", forkynne, etc. Hva det nå er som må til for å "få kontakt" med den andre kulturen...

Det er feil kontakt, mennesker trenger å møtes uavhengig tro, møtes som vi er, naturlig og uten den uforståelige bibelen, møtes som medmennesker, i kjærlig relasjon og med et ærlig ønske for å hjelpe på beste vis, det er ikke lett, og kan bli ganske hett, men det er mulig, når det er;

Forståelse, kontakt oppstått, det tar tid, og det er en stor jobb, når det skjer er det en glede.

Øyeblikk, kontakt, fineste på jord, uten press og krav, forpliktelser...

Jeg tenker at det er et maktmisbruk, fra kirkens side, det er en "byttehandel", vi hjelper deg, økonomisk, praktisk, etc og du viser oss at du har tatt i mot Jesus, det er helt absurd, og galt mener jeg. Det er mennesker, som oss, med ulike behov, og de vet ikke annet eller bedre, enn å gjøre som "lederne" sier, jeg har sett mange forestillinger! Kvinner og barn, menn...

Som prøver tilbe en slags Gud, det virker falskt og veldig rart, hjemme i Norge har vi stil, står der, stive og såre, og verner om våre, veldig rart. I den verden, "der ute", finnes alt, og det kjennes kaldt, verden vår, i forhold til deres, de har et fellesskap som varmer mer enn vårt, var verden omvendt, så er det kanskje de som har mer å lære oss enn vi tror vi vet, de har bare ikke innpass her, visum, pass, etc, opphold, det har vi monopol på i vår verden, på den ferden verden er...

Hvor de nevner Gud og Jesus, og virker langt fra troverdige, det er kjempetrist...

Jeg tror at når mennesker blir desperate nok, da sier de og gjør det de tror andre liker, og det har jeg opplevd og sett, gang på gang, i mange land.

En falsk tro,

Og jeg føler meg skjemt, og skremt, tenk at vi nordmenn, europeere, har drevet på sånn, historien til misjonærene, se på enkeltmenneske, hvem drar dit, ofte de såkalt kristne, og det er så feil, tenker jeg, fordi;

Disse stakkars menneskene trenger å tro på seg selv, tro at de kan forsørge familien sin, det er vårt fokus, hjelp til selvhjelp, ikke til å studere eller oversette bibelen, tenk at folk har tid å bruke på det! Helt vanvittig bortkastet tid, det finnes millioner av språk i verden, hva er vitsen med å prakke religion på andre, som trenger helt andre ting, det må være forståelig.

De kristne kan ikke komme å si, at Gud ordner alt, det vet vi at han ikke gjør, og Jesus er fjern!

Jeg har opplevd at mennesker lider, fordi de ikke kan tolke, forstå eller nå, de "såkalte" kristnes forståelse, de prøver, og de forestiller seg, de blir noen stakkars "løgnere", og jeg tenker de føler sitt!

Bibelen er i veien for mange. Den baner ingen vei, slik mange "falske" kristne lover...

Den skaper heller forvirring, misforståelser på tvers av grenser, kulturelt sett, interkulturelt, så blir det avstand i stedet for forståelse, jeg har sett det og opplevd mennesker hungre, for å bli fri "påprakket religion", det er et skuespill blitt, gå i kirkene, gå i begravelser, prestene står og mumler, og snakker om ting og tang som ikke har med virkeligheten å gjøre, se på det, med et åpent hjerte og sinn, er det ikke ganske flaut!

Selv har jeg gått mye i såkalte kristne miljø, mest fordi jeg er glad i musikk, gospel, og jeg har sett det samme mønster gang på gang, mennesker som samles, kirkekaffe, og en matbit, det er flott, for de som er ensomme og ikke har annet sted å gå (men husk, det kunne være andre alternativer, nødvendigvis ikke kirkene), men selve gudstjenesten, Gud, så kjedelig, noen sovner til og med.

Jeg har prøvd å forstå, den norske kirkes ritualer, jeg må bare si at det er så kjedelig at alle burde nesten sovne, jeg synest synd på presten som står og mumler om kristen liturgi, det er få som hører etter, kanskje kan noen det utenatt!

Det blir så rart, ensomt og "falskt", kanskje er det sterke ord, men så sant det kjennes...

Er det ikke bra, viktig og nødvendig at noen sier fra, selv, hvem er jeg, som våger opponere kirken!

Jeg skriver dette enkle, alt for lite, i håp om at det når frem til noen, venter ikke svar, eller respons, for at jeg har skrevet ærlig, viktig, og riktig!

Jeg ønsker å skape debatt, om at kirken må kjenne sin besøkelsestid, og Misjonsambandet må snart forstå at tiden er ute, alle kristne organisiasjoner gjør noen gode ting, fordi de må!

For å bestå, det holder ikke lengre, å lure stakkars folk!

De hadde engang makt, og penger til å bidra der "ute" i verden, det er flott, men husk at pengene kommer fra mye "lureri", da er min erfaring som har sett, mennesker som ikke har annet sted å gå enn kirken, det er "utnyttelsespost" nummer én fra mange kirker, og det er gjerne greit, jeg kan ikke vurdere det, men det kjennes ganske feil, samtidig som støtten trengs.

Jeg spør, mange såkalt kristne, de kjører rundt i dyre biler, og har penger på konto, noen er til og med rike, høres det riktig ut, hva synes dere om den sannhet, leker seg rundt med pengene sine, er det å være et ærlig, godt, kristent medmennske, jeg må ha lov til å spørre!

Da, er det på sin plass å diskutere, kunne mennesker samlet penger inn på et annet grunnlag, hjulpet de fattige og nødstilte mer aktivt enn via kirkene.

Jeg tror det er et kjempeviktig spørsmål, som angår oss alle. Jeg tror at mange "ruser" seg på falsk tro, det er harde ord, og kanskje tar jeg feil! Rus, er relativt, mange former og nyanser. Jeg tror også tro leder til rus, og omvendt, mange blir forvirret...

Det er gode kristne, det er svindlere, det er alle kategorier, det er den kollektive sannhet som forundrer meg, det at de stakkars som kommer dit hen, til de kristne sammenkomster, de har lyst til å kjenne felleskap, det gjør de nok på ditt vis, men ikke på det vis jeg tror er ærlig!

Det blir en avstand, en slags "falskhet", som blir trist og rar...

Jeg har vært ydmyk, og er fortsatt ikke slik, at jeg mener jeg har rett, for ingen har rett! Vi er etter mitt skjønn, alle uvitendende, og da blir det feil, å sitte å tro at noen har rett.

Vi er i verden, vi lever våre liv, og ingen vet bedre enn den andre, sånn er det bare, og nå må politikere, kristne, andre "forstå seg på ere, forstå det".

Den eneste sannhet som finnes nå,

Er;

Vi er her på jord, og vi må prøve alt vi kan å ikke forstyrre hverandre, plage eller mene ditt og datt, vi vet ingen av oss hva som stemmer eller ikke stemmer, og vi er alene på samme vei...

Sånn er livet...

Neste

Innhold

© Fortellinger.net 2001 – 2015. Webhotell fra MinHost