Fortellinger.net – Artikler

Om død

Av Laura Strømme, 16.09.2007

I leksikon står ordet "død" forklart som "livets avslutning". Hva menes med denne forklaringen?

Døden er det omvendte av livet. Den kan komme helt plutselig, eller snike seg innpå en. Den er urettferdig og smertefull, den kan ta liv fra mennesker du elsker, den kan gi deg sorg, som vil gi deg arr for livet.

Døden er grusom, men det trenger ikke alltid å være noe negativt. Døden er nemlig også en fantastisk måte å slutte på, enten du har levd et forferdelig langt liv med lidelse, eller et langt og lykkelig et. Sånn som Søren Kierkegaard sa: "Den dagen du kom til verden, gråt du mens de nærmeste var glade. Lev nå således at den dagen du går bort, da gråter dine nærmeste, mens du selv er glad."

Det finnes også en annen måte å se døden på: Tenk å bare kunne gi slipp på alt, ingen problemer, ingen lidelser, ikke noe stress. Derimot ville valget selvmord falle på de mer forhastede beslutninger, og en naturlig del ved livet vil bli fjernet fra mennesket – å dø er en del av livet.

Kanskje en engel vil hente deg. Den såkalte "Dødsengelen". Med sine svarte øyne ser den deg dypt inn i sjelen din og renser deg for alt det onde. Ja, døden er kanskje ikke så forferdelig som vi innbiller oss. Selvfølgelig er det grusomt når noen som du er nær forsvinner fra denne jord, men kanskje denne personen vil det. Vi kan ikke selv bestemme over andre mennesker når de skal dø og når de skal leve. Men vi kan gjøre en forskjell.

Folk går rundt og bekymrer seg over at de kanskje kan dø hvert sekund. "Kanskje jeg vil bli kjørt over av en bil, tenk hvis jeg har en dødelig sykdom, hva hvis flyet styrter." Sånne tanker gjør at du bekymrer deg så mye for å miste ditt liv, at du vil glemme å leve livet ditt. Det viktigste med livet er tross alt å leve. "Det er bedre å brenne ut, enn å falme vekk." Og for å ikke glemme det kjente latinske ordtaket: "Karpe Diem." Som betyr grip dagen.

Er det noen som egentlig vet hva som vil skje etter døden? Mange sier at de har opplevd en nær-døden-opplevelse. Et sterkt hvitt lys som skinner igjennom en tunnel. Hva om man bare forsvinner etter døden. Ingen følelser, ingen tanker, ingen hukommelse, ingenting. At sjelen bare svever langt, langt vekk til det store intet.

Vi har mange religioner som har forskjellige syn på hva som vil skje etter døden. Noen tror at etter man har vært i graven sin, så vil sjelen forlate kroppen og sveve opp til himmelen, eller paradis. Ellers tror de også at man vil bli dratt ned i et stort hull under jorden til helvete. Andre tror på reinkarnasjon, at man vil bli født på ny, men at man vil bli noe man fortjener å bli. Om du var ett snilt og gavemildt menneske, kunne du bli født på ny som noe verdig. At hele livet går videre i en stor sirkel. Du dør, og blir født på ny. Akkurat som papir eller plastikk, vi blir resirkulert.

Døden er noe jeg føler at jeg ikke kan bli vant til, uansett hvor mye folk sier at det er naturlig. Hvorfor er det vi mennesker får sorg når noen dør? Jo, det er jo selvfølgelig det at vi aldri vil få se denne personen igjen og så er det med at vi ikke vet hva som skjer. Og det skremmer oss til vettet. Vi vet ikke noe om døden, unntatt hva alt det logiske og alle religionene sier. Døden er som en verden langt borte, men samtidig så nært, og mennesker verken vil eller kan se denne verden. "Det er ikke det at jeg er redd for å dø. Jeg vil bare ikke være til stede når det skjer." Ja, hvem vil vel ikke slippe å være til stede når man dør.

Dør du helt, eller blir du for et nytt liv? Kanskje den lange reisen av livet virkelig ikke begynner før du dør. Døden er et emne som ikke kan forklares ordentlig. Vi vil forhåpentligvis finne ut hva døden egentlig er når livet er omme. Men i mellomtiden, for å sitere Joan Baez: "Du kan ikke velge hvordan du vil dø. Eller når. Du kan bare velge hvordan du vil leve. Nå."

Innhold

• Om død