Fortellinger.netArtikler

Fortellinger.net


Kaspar Hauser syndrom

Av Njål Arne Utgård, 04.02.2007

Viktigheten av gode oppvekstvilkår i lys av Kaspar Hauser syndrom

Det er et ubestridt faktum, et fait accomplit in extremis at affektiv deprivasjon ("sjelekriminalitet"), intellektuell, og emosjonell deprivasjon (mangel på stimulering) kan innvirke svært negativt m.h.t. mange vansker (se lærevansker, emosjoner, sosial samhandling).

Ja, en banalitet på høyde med å si at en mann på 2 meter og 50 er høy. Men litt lys og skygge er likevel ikke av veien.

For å starte med våre artsfrender apene. Harlow viste i en klassisk undersøkelse at isolerte hunnaper som var utsatt for mangel på omsorg, varme og kjærlighet utviklet alvorlig sosial tilkortkomming. De ble også mere engstelig og dårligere mødre. Mange overlevde ikke barndommen eller ble merket sjelemessig for livet.

Det samme er også utvilsomt gjeldende overfor mennesker og det er få om ingen som betviler at trygge oppvekstvikår gjør at barn blir mere sosiale overfor voksne og barn. Noen forskere mener at dyaden mor barn i perioden mellom 6-12 måneder er den mest kritiske perioden. Deprivasjon her kan se ut til å være mest skadelig, gjøre barnet mest sårbar, men likevel er det kvaliteten på det affektive og intellektuelle klimaet over mange år som er viktig.

Generelt kan en si at kvalitet er langt viktigere enn kvantitet. I Bermuda (McCartney) har longitudinalstudier (oppfølging over mange år) vist at verbal interaksjon, stabilitet, hjemmeklimaet og morens psykiske make up er svært vesentlig for en adekvat emosjonell utvikling. Men jo tidligere og jo lengre gjør vondt verre m.h.t. langtidseffekter. Foreldrenes mentale helse, hvor straffende de er, forholdet mor- barn er usedvanlig viktig for den mentale helse.

Ribble har vist at morskvaliteten er aller viktigst og kaller dette for "et medfødt behov for morskjærlighet". David Levy har kalt det samme for affekthunger. Omsorgssvikt, fysisk og psykisk, mangel på kjærlighet, stimulering gjør barn svært sårbare. Noen utvikler også under ekstreme forhold noe som John Money har valgt å kalle Kaspar Hauser syndrom. Dette er primært et syndrom som gir seg utslag i manglende fysisk vekst, en form for psykososial dvergvekst, men syndromet dekker i like stor grad manglende åndelig, intellektuell, emosjonell, sosial og personlig vekst som følge av svært uheldige oppvekstvilkår.

"Kaspar Hauser syndrom"

Jeg vil med en kort gjennomgang av gåten Kaspar Hauser forsøke å belyse et ekstremt tilfelle av omsorgssvikt, men samtidig gripe tak i hvor vanskelig det likevel kan være å kunne si noe om årsaksforhold.

I 1828 var Nürnberg åsted for en hendelse som senere skulle avstedkomme et vell av spekulasjoner og teorier. En maidag dette året dukket det nemlig opp en forkommen ung mann i byen hvis oppførsel var så påfallende at han ble tatt hånd om av myndighetene.

Den forkomne knekt var ikke i stand til å gjøre rede for seg, men i lommen hadde han to brev. Ett inneholdt opplysninger om hans pleiefar som hadde blitt forvart siden gutten var 6 md. gammel.

Brevet var adressert til "Velbårne Hr. Ritmester ved 4. de Eskadron, 6 te Schwolische Regiment,Nurnberg."

I brevet stod også angivelig bl.a.:

"Blevet mig overladt den 7. oktober 1812,og jeg er selv en fattig Daglejer der selv har 10 børn" "har siden 1812 ikke ladet ham gaa et skridt utenfor huset".

"hvis han havde hatt Forældre, som han ikke har, kunde han være blevet en lærd Mand. Man behøver blot at vise ham noget, saa kan han det strax."

"jeg siger Dem ikke mit Navn, fordi jeg kunde blive straffet, og hvis De ikke vil beholde ham, maa De slaa ham ihjel eller hænge ham opp i skorstenen" (Hohlenberg, 1923 s.12-16).

Det andre angivelig fra hans kjødelige mor inneholdt opplysninger om navn, fødselsdato foruten farens navn.

"han er født den 30. april Aar 1812, jeg er en fattig Pige, jeg kan ikke nære barnet, hans Fader er død." (Det siste brevet var etter blekket å dømme et falsum).

Selv om dette syntes å være et godt utgangspunkt for å bli klokere på den unge Kaspar Hauser skulle ikke ettertiden helt kunne forklare hva som skjulte seg i den gåtefulle guttens forhistorie. Hans egentlige fortid var og forble en lukket bok. Kaspar selv var fattig på språk da han ankom Nurnberg det berømmelige året 1828.

"Reuta Wahn"(bli rytter) og "A søchtene møchte ich wahn wie mei Vatter wahn ist" (jeg vil gjerne være en sådan som min fader var), var det eneste Kaspar som fysisk sett var som andre 16- åringer sa foruten "ich woas nit" (jeg vet ikke).

Selv om han nå ble tatt hånd om av personer som la sin sjel i arbeidet med å skolere Kaspar, først av pedagogen Daumer så av den 4. earl of Stanhope, så var det ikke all verden som ble avdekket av mysteriet og tilfellet Kaspar Hauser. Men trass i kommunikasjonsproblemene helt innledningsvis så ble etterhvert likevel små flik av sløret lettet på med hans språklige skolering.

Sider opp og sider ned har blitt skrevet om Hauser, Werner Herzog har til og med lagd film om han (1974), men mange ulike syn har sett dagens lys. Men enighet hersker om at han av en eller annen grunn har blitt avskjermet fra omgivelsene i så og si hele sitt samfulle liv inntil han dukket opp i rampelyset 16 år gammel. Han står derfor som et skoleekspempel på hvilken betydning deprivasjon kan få.

Han hadde tilbragt sitt liv i et mørkt rom hvor han hadde måttet sitte på gulvet med bena utstrakt, bundet med et rep om livet, sånn at han ikke kunne lene seg framover. I dette rommet med det lave taket og hvor bare litt lys slapp inn fra tildekkede vinduer var det Kaspar i mesteparten av sitt livsløp hadde hatt tilhold. I dette tilholdsstedet var det at han ble forsynt med mat, heter det, uten at han fikk anledning til å stifte bekjentskap med årsak-virkning. Noen spekulerte nemlig på om han hadde blitt forsynt med et middel som gjorde at han lå i sin dypeste søvn da folk kom med ny matforsyning slik at han forble hindret fra å stifte bekjentskap med verden utenfor mørkerommet.

Her alene med to trehester og en trehund og et rødt et blått bånd var det han levde i alle disse år (granngivelig fra han var 3-4 år).

Likevel lærte Kaspar seg talespråket på rekordtid og kunne etterhvert fortelle dette. Han var likevel svært snar til å snappe opp språket (selv om han aldri lærte seg korrekt syntaks) og under en Gymnasiallærer Georg Friedrich Daumer som i begynnelsen tok hånd om opplæring og ikke minst kartleging av hans ferdigheter lærte Kaspar raskt lese-skrive- og regnekunsten.

Dessuten lærte han med letthet å spille klaver.

Naturbarnet Kaspar var av forskjellig art ganske unik i begynnelsen. Han hadde en ekstrem synspersepsjon og kunne skjelne farger i mørke ...

Han følte nordpolens tiltrekning ble det sagt og ble frastøtt av sør.Riktig ille følte han seg ved fullmåne og han var hyperfølsom for bestemte lyder, lukter, smaker. Kaspar som det sies også var i stand til å føle en hånd som ble strakt mot ham med ryggen til på 125 meters avstand var også hypersensitiv mot svinekjøtt, te, kaffe og sølvskjeer.

Interessant var også oppdagelsen av at følsomheten var mest outrert på venstre side (se taktil skyhet under).

Han klarte imidlertid aldri å lære seg vanlig sosial omgang. Han beskrev seg selv hele tiden i 3. person, han uttrykte aldri noe positivt om andre, han forstod det han hørte veldig bokstavelig og hadde svære problemer med metaforer. På mange måter hadde han et adferdsreportoir en møter blant høytfungerende autister. Den mystiske bakgrunnen til Hauser skal jeg ikke gå inn på her men under mystiske omstendigheter ble Kaspar plutselig en dag tatt av dage. Det spekuleres enda om han var tronarving i fyrstedømmet Baden og hadde blitt satt bort for at han ikke skulle bli henrettet eller for at andre skulle kunne erobre tronen. En grav, mange beretninger, anekdoter er det som står igjen. Spørsmålet er om Kasper var utviklingshemmet fra det første og at han av den grunn var blitt gjemt bort eller om deprivasjonen per se hadde irreversibelt stoppet hans evne til å lære seg adekvate kommunikative (se syntaks), "cocktail-party- kunnskap, sosiale ferdigheter og empati.

I dag vil fagpersoner med interesse rundt autisme tilskrive hovedårsaken til Kaspar Hausers besynderlige væremåte som typisk for en medfødt utviklingsforstyrrelse i form av autisme. Noen psykodynamikere vil på den andre siden tilskrive alt til hans tragiske oppvekstvilkår, den ekstreme deprivasjonen han var utsatt for. Andre vil kanskje si at det ene ikke utelukker det andre.

Klassiske barnehjemsstudier hvor barn har blitt stuet i barnehjemmene de første 3 årene uten varme, hudkontakt og kjærlighet har vist at svært mange av barna har fått store og alvorlige personlighetsproblemer som bl.a. gir seg utslag i form av bl.a. manglende evne til å gi og motta kjærlighet. Studier (Lowry 1949) som har tatt tak i ekstreme oppvekststvilkår med overgrep og omsorgssvikt i form av fysisk og psykisk av avstraffelser, fokusering på bare det negative, og mangel på kjærlighet har vist at barna kan utvikle ekstrem aggressivitet, de blir sengevætere, de får store kommunikasjonsproblemer, sent utviklet språk, de blir skye, egoistiske og viser store problemer sosialt. Mange blir også veldig fiksert på det seksuelle med mye onani.

Kaspar Hauser syndrom går ut på at de fysiske og å psykiske overgrepene (ikke nødvendigvis seksuelt), sensori-motorisk deprivasjon (få leker, lite stimulering av sansene, liten oppmuntring til å utforske omgivelsene), språklig understimulering, generell omsorgssvikt, lite kjærlighet vil gi seg utslag både emosjonelt, kognitivt (intellektuelt), adferdsmessig og sosialt.

Mange vil også vokse mye senere som følge av at ekstreme stressforhold medfører at hjernen utskiller mindre veksthormoner bl.a. på grunn av at stress medfører dårligere søvnkvalitet gjennom mindre senbølgesøvn (den dypeste søvnfasen) og mere REM- søvn. Dette kalles også psykososial dvergvekst Det har vist seg at mangel på ømhet, varme, taktil stimulering, kjærlig hudkontakt hos noen også kan føre til veksthemming. Mangel på taktil stimulering medfører også besvær m.h.t. fordøyelsen.

Barn kan også utvikle smerteagnosi/analgesi (manglende evne til å føle smerte) som følge av at hjernen under stress for å døyve smertene (både fysisk og psykisk) utsondrer kroppens naturlige hormoner, betaendorfiner. Selvskadende adferd som hodedunking kan være en manifestasjon på stress og påfølgende smerteagnosi. Samtidig er det en kjent sak at mange autister har svært høy smerteterskel og nesten et tredobbelt nivå av endorfiner sammenliknet med det normale. Noen forskere som Dr. Reichelt ved pediatrisk forskningsinstitutt ved Rikshospitalet i Oslo tilskriver det siste til kosten. Intoleranse for gluten (kornstoffer) og kasein (melkeprotein) hvor mangel på enzymer (nedbrytningsstoffer) i magen gjør at nedbrytningsstoffer virker som gift. Dette virker nedbrytende på hele sentralnervessystemet og kan ligge til grunn for et forhøyet endorfinnivå iflg. Reichelt. Eksorfiner er begrepet Reichelt bruker på denne formen for høyt endorfinnivå.

Helt utvilsomt er det at hele hjernen blir hemmet fra å utvikle seg adekvat under stress. Utviklingen i hjernen bremses (dette gjelder områder og baner som bestyrer affekt, motorikk, intelligens, konsentrasjon). Ja hele nettverket i hjernen blir mindre effektivt gjennom deprivasjon, subadekvat stimulering og ekstremt stress Områder som bestyrer depresjon, angst, skyhet er også hele tiden overaktivert.

Forskning har vist at IQ kan reduseres med så mye som 50% hvis barn blir utsatt for ekstreme stressbetingelser. Dette gjelder særlig verbale språklige ferdigheter som primært bestyres av venstre hjernehalvdel. Samtidig er det klart at det er de verbal- språklige, problemløsende ferdighetene som er mest styrt av genene.

Felles for mange og de fleste studier er også at mange av de parametrene en her har nevnt (IQ, kommunikasjon, sosiale ferdigheter, emosjonelle problemer, smerteagnosi) ikke alltid forbedres i vesentlig grad trass i svært stimulerende betingelser. Men oftest bedres dette radikalt over år etter at barna har kommet inn under trygge vinger i form av et godt fosterhjem hvor fosterforeldre kan gi varme, trygghet og adekvat stimulering. Money (1992) har vist en gjennomsnittelig økning i IQ-score på 24 IQ-poeng for en gruppe barn som hadde vært utsatt for ekstreme oppvekstvilkår i hjemmet med diagnosen Kaspar Hauser syndrom (introdusert av John Money i boken The Kaspar Hauser Syndrome of psychosocial dwarfism 1992) etter å i gjennomsnitt vært 5.1 år i trygge, solide stimulerende fosterhjem.

Neste

© Fortellinger.net 2001 – 2015. Webhotell fra MinHost