Fortellinger.netArtikler

Fortellinger.net


Klabautermann

Av Njål Arne Utgård, 04.02.2007

Bakgrunnsstoff om diktet under

Diktet under har som grunntema en nyansatts skjebne etter at han gikk inn i et halvtårsengasjement på et stort senter i vårt naboland, Molbo. Diktet sentrerer rundt to ledere- øverstkommanderende og hans høyre hånd- som har oppdaget at skipsnissen de har tatt med på lasset har en forbannelse over seg i form av en problematikk en møter blant minst en av 20 personer i dette land. Denne må derfor for all ikke tilsmusse det vakre skip og ønskeligst er det å få ham ut på planken så han kan ende som middagsrett for haiene. De to haiene om bord på sin side sitter og diskuterer situasjonen mens de filer sine tenner med baufil. Historien som jeg introduserer diktet med er også rent tankespinn som bygger på det det konkrete materialet diktet er basert på. Jeg skal forklare dette nærmere, her med utgangspunkt i en tenkt psykolog sin uttalelse om vedkommende mann (Klabautermann) som skrives med henblikk på en søknad om jobb ved det tenkte senteret i det store, "lille" utland, langt, langt borte fra villtotningenes rike:

"Klabautermann har en forholdsvis alvorlig grad av kronisk Tourette syndrom/ ADHD. Dette er en funksjonshemming som viser seg gjennom kroniske motoriske og vokale tics, samt særlige adferdsmessige og personlig relaterte fenomener og uttrykksformer som i viktige henseender kan påvirke hans yrkesmessige fungering. Blant disse er forhøyet emosjonell intensitet og engasjement, ekspansive adferdsmessige og kognitive tendenser (tendens til hypomani)".

Nevropsykologen nevner også at en lavere toleranse for normale mellomenneskelige stressorer (press, kritikk, konflikter, usikkerhet) går igjen blant personer med Tourette/ ADHD. Kritisk kan dette f. eks. være i perioden før en avgjørelse om tilsetting i jobb fattes. Muligheten til å fatte gale avgjørelser evnt. havne i konflikter er da langt større. Han sikter her til en episode hvor skjebnens hadde spilt Klabautermann et puss. Klabautermann har her selv ført pennen.

"Jeg vil først referere til et hendelsesforløp som utspant seg rundt påsketider. Før påske ble jeg bedt om å være saksbehandler for en elev på en skole. Da avdelingsleder fikk beskjed om dette ba han meg ta over en forelesning om ADHD han skulle holde på en skole.

Av den grunn at jeg hadde tegnet meg på et kurs samme dagen passet ikke dette. Jeg fikk derfor beskjed om at jeg skulle kansellere kurset. Jeg så gjorde. Ringte PPT, og informerte om at av forskjellige årsaker måtte foredraget droppes. Jeg avtalte så med PPT om at de skulle gi informasjon om dette samtidig som at de skulle informere om at jeg ville arrangere et formøte rundt eleven 2 dager senere. I de nærmeste dagene utarbeidet jeg i den anledning informasjonsmateriale som jeg kunne presentere på møtet samt et par praktiske rettede informasjonsbrosjyrer om ADHD og tiltakskjeder overfor dette.

Jeg var i god tro om at dette var i boks da jeg ved et par senere anledninger ble forespurt av avdelingsleder om at dette var avklart.

Om morgenen første dagen etter påske ringes det fra skolen. 20 lærere sitter og venter på at foredragsholder skulle dukke opp. Vel, så utvilsomt, beskjeden hadde ikke nådd hjem fra PPT. Dette må jeg fullt og helt ta ansvar for selv. Mea Culpa!"

Psykologen skriver videre:

"TS/ADHD og de komorbide tilstandene som ofte følger med gjør at dette må betraktes som en funksjonshemming hvor arbeidsgiver må ta sine forholdsregler ved å tilrettelegge arbeidsforholdene, jobbe ut i fra personens sterke sider, ta forholdsregler i f.h.t. instruksjoner og visse situasjoner som personen kanskje ikke håndterer så bra" (bra sagt, ikke sant!). Klabautermann vet pr. dato ikke om episoden rundt påske har influert på innstillingen til avdelingsleder (her venter enda en avgjørelse om Klabautermann kan få fast engasjement på senteret), "jeg håper og tror i det minste ikke at det er sådan fatt, og at det således vil påvirke min yrkesmessige situasjon og videre ansettelsmuligheter" som Klabautermann skrev.

Klabautermann vedlegger opplysningene til psykologen i sitt brev til senterleder. Psykologen har nemlig anmodet om å droppe all eksternalisering (se fordeling av ansvar/ skyld i saken over), gå ut av skapet med sin TS og også ta kontakt med en lege til utredning av TS. Det antydes behov for diagnostisering i f.h.t rettigheter og hensyn som følger med personer med funksjonshemminger som forhåpentligvis også vil styrke aksjene hans i f.h.t. å beholde jobben samt tilrettelegging på jobben.

I brevet skriver Klabautermann også:

"Jeg må til slutt poengtere at dette ikke er gjort i den hensikt å unndra seg ansvar. Det er med henblikk på å legge forholdene optimalt til rette slik at jeg kan få brukt meg selv best mulig på jobben dette gjøres, noe som forhåpentligvis også vil komme senteret til gode. ADHD/TS har så utvilsomt sine problemsider, undertegnede regner seg som en meget produktiv og kreativ person, og som en vet kan det ofte være fordelaktig med TS/ADHD dersom personen ellers er ressurssterk. Å fordekke sin egen karakter er ofte uheldig, f.eks. kan min til tider glødende interesse for fagfeltet, glede av å finne nye løsninger på problemer, et sterkt engasjement slite ut omgivelsene, en kan også lett bli misforstått. Sånn jeg nå ser det er det uansett viktig å spille med åpne kort med henblikk på at en jobber med problematikken. Det at en selv har førstehåndsinformasjon om problematikken kan utnyttes positivt. Det er kanskje visse sider jeg må følges litt bedre opp med, bl.a. i f.h.t. bedre oppfølging og ikke minst at folk rundt en må opptre mindre impulsivt, fatte seg i klarhet om mine arbeidsoppgaver da jeg kanskje mer enn andre har behov for klare instrukser. Det er også viktig å unngå at jeg tar meg vann over hodet. Jeg håper at informasjonen faller i god jord og ikke virker mot sin hensikt".

Klabautermann får nå beskjed om at han ikke blir innstilt. Dette er en reel uppercut, spesielt siden vedkommende faktisk hadde blitt hentet av en av lederne til jobben (headhunting som det så lyrisk heter) med klar melding om at aksjene hans til jobb var svært store. Klabautermann og hans sambo hadde derfor sluttet i den gamle jobben og flyttet til stedet der senteret lå så stolt pg skuet ut over sin vakre by ved fjordens utløp.

Klabautermann velger derfor å be om en nærmere redegjørelse for avslaget. Her følger et tenkt sammendrag av møtet som han hadde tatt opp på lydbånd.

"Undertegnede blir bedt om å skissere hvorfor møtet skal holdes. Jeg poengterer at jeg i utgangspunktet skal ha rett til å få begrunnelse for avslaget. Jeg henviser til Forvaltningsloven §13 a. Senterleder gjendriver dette, men viser til at representanter fra Lærerforbundet hadde bedt om en protokollbemerkning om at begrunnelse skulle utleveres.

Undertegnede gir en kort introduksjon til hvordan/ hvorfor han begynte i engasjement på senteret. Stikkord "Headhunting". Som replikk til det siste bemerker avdelingsleder at Klabautermann's sjef ikke har lov til gi lovnad om dette. Ingen betydelig sympatisk stemning å spore blant lederne for at jeg har havnet i den situasjon jeg nå befinner meg. Som man reder så ligger man er holdningen som synes å kunne leses av deres kroppsspråk.

Jeg ber om begrunnelse for at jeg ikke ble innstilt. Senterleder kommer rett inn på tilleggsinformasjonen om TS- problematikk og sier. "Det er ganske oppsiktsvekkende informasjon om deg selv du har utlevert". "Dette har gjort at vi har behandlet saken ekstra grundig for å få en så riktig vurdering som mulig". Tilsettingen bemerket han var enstemmig og gjort med velberådd hu.

Senterleder bemerker at tilleggsinformasjonen heller hadde virket mot sin hensikt, og underbygget refleksjoner de hadde gjort rundt meg. Jeg spør om han hadde lest artikkelen han hadde fått tildelt men kunne ikke bekrefte dette. Jeg sporer inn på det paradoksale i senterets posisjon som nettopp i stor stil beskjeftiger seg med TS, ADHD/OCD etc hvor det de egentlig nå faktisk sier at det å ha dette heller er et stort handicap enn enn ressurs!

Det han i klartekst signaliserer er altså at TS- informasjonen heller hadde gått i disfavør mitt kandidatur. Senterleder velger etter hvert skifte å strategi og går til angrep på formen, min argumentasjonsstil og viser til at jeg er uklar, er springende. Eksempel på det som nettopp er mitt problem sier han. Angrep er det beste forsvar og han griper tak i at jeg hadde sagt opp stillingen i min gamle jobb og tar dette som nok et eksempel på ADHD-problematikk, se impulsiv væremåte.

Sjef min understreker også dette. Jeg forklarer at årsaken til at jeg takket ja til engasjementet var et strategisk valg, oppsigelsen på den gamle jobben ville uansett ha kommet i løpet av et halvt år.

Men m.h.t. til at jeg ved forrige korsvei (intervju forsommeren 1995) hadde fått som begrunnelse at jeg manglet utrednings og rapportskrivingserfaring ville jeg gardere meg for at dette igjen skulle bli brukt mot meg igjen når den tid kom. Klabautermann hadde også tidligere fått avslag på søknad på senteret.

Da argumentasjonen Senterleder serverer biter seg selv i halen blir sjefen min overlatt å presentere sin begrunnelse. Primært er det jo hans innstilling som skulle ligge til grunn for at jeg har blitt veid og funnet for lett. Hans vurdering går på "det faglige og samspill med medarbeidere. Det er ingen grunn til å legge vekt på enkeltepisoden. Det er helhetsinntrykket, "det totale inntrykket jeg selv har fått og enkelte medarbeideres" (se Lille Lise-hans kone i diktet) som var vesentlig. Inntrykket fra brukerne ble også tatt med. Jeg ber om at sjefen kan slå konkrete fakta i bordet m.h.t. brukerne men kan ikke presentere noen enkelt episode. Han må også innrømme oppsiktsvekkende med tanke på det han sa først at han ikke har nok detaljer til å uttale seg om hvordan kollegene vurderte meg. Jeg presisererer at jeg hadde fått gode tilbakemeldinger av nettop sjefen på veien, spesielt etter et oppsummeringsmøtet jeg selv hadde vært saksbehandler for, samt et 5 minutters medarbeidermøte 14 dager før påske (medarbeidermøte som jeg hadde fått berammet tidligere på året hadde blitt kansellert da det hadde oppstått en kollisjon i hans avtalebok).

På medarbeider-møtet hadde jeg fått beskjed om å dempe samtaler i korridorene. Sjefen understreker at dette kunne være et problem "han er noen ganger et forstyrrende element". Har jeg bare gjort dårlig arbeid spør jeg. Nei, du har ikke bare gjort dårlig arbeid. "Jeg har gitt Klabautermann positive tilbakemeldinger".

Jeg spør vitnet (tillitsvalgte) som jeg hadde valgt å ta med på møtet om jeg hadde vist en god figur den ene gangen jeg hadde vært ute i feltet på formøte med ham noe han kunne bekrefte. Senterleder kommer igjen tilbake til TS og lurer på hvorfor denne informasjonen ikke hadde blitt utlevert tidligere. Jeg viser til hva han innledningsvis hadde sagt og sier at han nå burde skjønne at dette virkelig kunne være et tvegget sverd som kunne virke begge veier. Senterleders refleksjoner innledningsvis underbygget jo nettopp at min frykt for dette ikke var bygd på bristende forutsetninger. Jeg legger til at jeg nettopp fryktet at dette skulle virke ugunstig på mitt kandidatur.

Jeg skyter inn at det var interessant at ingen hadde kunnet "stille diagnosen" her hvor så mange spesialister holder hus. Senterleder sa at han hadde observert allerede den første uken at jeg hadde en litt spesiell væremåte. Sjefen og andre hadde observert ADHD- problematikk, men tics hadde han ikke lagt merke. Men siden du i det siste hadde observert ADHD tegn, bemerker jeg, hvordan kan det da ha seg at du ikke hadde tatt deg dette ad notam i f.h.t. oppfølging, klare instruksjoner m.m. Ingen bemerkning. Det dette forteller er at kunnskapen er for dårlig, hverken mer eller mindre sier undertegnede. Men hvor er toleransen, åpninger for at folk som er litt uvørne i væremåte også kan kunne kjempe om plasser på arbeidsmarkedet, ikke minst her på senteret med sin ekspertise på feltet. Jeg understreker min bekymring for signaleffektene dette gir. Markedsøkonomien råder, det ser en på begrepene det operereres med "produktivitetstall", men om humanisme har fotfeste det betviler jeg når det ikke finnes rom for sånne som meg".

Tenk om dette hadde vært en sann historie! Tror dere dette kunne ha skjedd i virkeligheten? Her følger diktet som Klabautermann (Dolcet I. Ryggen som han egentlig heter) skrev i løpet av 2 sinte morgentimer dagen etter at han hadde fått sin skjebne beseglet. Sinne er som en ser ofte den beste jordmor for skapertrangen. Diktet kunne ikke vært skapt under påvirkning av lykkepillen, vil jeg påstå.

Klabautermann (av Dolcet. I. Ryggen)

Hev toppseil, Kaptein Ombord
ta rev i seila min bror,
la skonnerten få sprut om baugen
la vinden føre vårt skip bort fra Draugen

Men vent nå litt
skal vi holde tritt?
I land i land må skipet vårt gå
Vi trenger matroser som skikkelig kan stå på

Vel i havn, Boy?
La ankeret gå, skip ohoi
Mannskapet gir ny rev i seil
Vi seiler videre, heil, heil, heil

Men Janus hvem skuer mine øyne!
Stopp en halv la vinden løyne
Skyll dine øyne for all sand
Er du blind, det er jo Klabautermann!

Klabautermann, Klabauterman!
Er du gått i fra enhver forstand?
Dette er det sikre forlis
Kast ham overbord for enhver pris

Kaptein Sortebill
Er jeg slem ikke snill?
Snill hvis du finner den planke
Den planke som til Hades vil vanke

For sent for sent
Ikke for urent!
Men hva gjør jeg med den mann
Han er symbolet på all uforstand

Uforstand som kan føre til forlis
Gjør no mann for enhver pris
Et telegram hjalp ikke
Dårlig honorar fikk ham ikke til å rikke

Jeg lar mannskapet vite
at på denne mann vi ikke kan lite
Her er jeg dreven
Ha, ha her blir det leven

Her har du meg egget
eh, lagt det helt store egget
I splitt og hersk er du dreven
Her er du uten frykt og beven

Finn din DSM Fire
dra opp en diagnose om du så må stå på alle fire
Bruk all ekspertise
Ikke minst din Lille Lise

Legg fram alle feller
Behandle de som seg bør de treller
Ikke la ham få tak over hodet
Ikke tilrettelegg noe for den pode

Det handler jo om Klabauterman
Så her har du fått min åndsløshet i brann
ja herved er min makt delegert
i dette spill har du før regjert

Ikke vis at du tror han kan sove i vårt parnass
Få skrudd ned hans volum og all hans bass
Husk at dette er en bedrift
Ikke en tilpasset plass for en uforstand på vift

Så fest den munnkurv
Spre ondsinnede rykter i hele den hurv
La Klabauterman forstå hvor David kjøpte ølet
Oppfør deg gement ja nesten som en bølle

Husk at det handler om en som er farlig
Men ikke handl alt for uforsvarlig
Litt kvinnelist i ny og ne
Det er medisin du kan ispe

Legg litt salat der han vil tråkke
Han vil nok la seg rokke
Mange bekker små gjør stor å
En dag vil han nok i fellen trå

All din visdom om feltet
All erfaring ditt liv deg helte
Bruk det med list og lenke
da vil jeg deg kanskje en gave skjenke

Har du sett at han er helt uten vett
Ingen møter kan vel den mann håndtere lett
Adonisansikt har han heller ikke
Hei, min venn kan du meg speilet skikke

Speil speil på veggen der
Hvem er det som har tråkket på mine tær
Ja saft og suse
Har jeg ikke vakker truse?

Hvordan går produktiviteten
Heh, ligger vi ikke helt i teten
Nei bli kvitt de ankrer som farten senker
Skal det bli fart så far med renker

Nei, jeg har et hår i suppen
Hi, hi, hi klipp barten Snuppen
Mot i brøstet, stivhet i Langen
Den Klabauter skal settes på gangen

Nei nå er jeg igjen eitrande sint
La lettmatrosene jobbe fort som svint
Team 1 de stolte fire
Team 2 som jeg helst ikke skulle gitt hyre

Min sartre vakre Lille Lise
Jeg takker deg fader for at vårt forhold aldri vil forlise
Du som så kjærlig ser ned på mine føtter
Da kjenner jeg at vi i ånden har våre røtter

Poseidon, du bølgers far og mor
Skyll alle duster og protestanter overbord
La meg bare høre lyden av boblens motor
Intet annet skal med meg til bord

Bobler som går og går
Bobler som vet å verdsette at jeg rår
For jeg er fader omnipotens
Alle pikenes Jens

Kall meg Big Mach(iavelli)
Så nåde deg da blir det smack, smack, smack(iavelli)
Jeg er far og dere barna
Jeg elsker å ha dere småfisker i garna

Nei all digresjon får produktiviteten ned
Gå videre, avsted avsted
Aldi still noen spørsmål om galt og rette
Mennesker er enten bra eller slette

Nei skal alt gå rett avsted
Bruk pisken åndens sed
Ja også fusk og fanteri vil lindre
Mennesker er midler hverken mer eller mindre

Hva skal vi med med trygghet og tillit
Nærhet, vennlighet, sensitivitet og annet skit
Forbrødring, nestekjærlighet og alt svineri
Kast det på båten med alt annet grineri

Splitt og hersk er tingen
Med det slutter aldri ringen
Shanghai og bruk og kast
Drittskum lider aldri overlast

De får det som de fortjener
En må være herre en annen tjener
Glem så inderlig og vel
Den urett som ikke rammmer deg selv

Gi aldri en hjelpende hånd
Til den som ikke med deg går i bånd
Slå benene under de virile tanker
Husk at druer må sitte i ranker

En drue på vift må rosin bli
All uenighet må sendes i hi
Stopp alle tilløp til kritiske tanker
Nei hva er et seilskip mot en oljetanker

Hei herre over meg
Jeg er møkka lei
Alt avskum som hindrer meg på min vei mot
Mot min makt tåler jeg ikke det minste rot

Nei kast alle utrangerte beilere
Kast overbord alle late seilere
Hvordan så våre nye bobler ut
Like vakre som Kari og Knut?

Noen penere enn meg og Lille Lise
Ha, ha godt det var en virkelig lise
Hegn om din makt
Vær alltid på vakt

Bestig tindene de bratte
Gi utfordrere det glatte
Det glatte lag skal de få
Som i mitt bed våger å trå

For husk at staten det er meg
Er du uenig blir jeg lei
Ja nesten vemmelig spør du meg
Men hva gjør nå det når jeg ellers er så grei

Nei på tide å ende dette dikt
skriver jeg mer ender jeg vel opp med gikt
men enden på visa hvor er nå den
om dette vil jeg hamre det om og om igjen

© Fortellinger.net 2001 – 2015. Webhotell fra MinHost