Fortellinger.netArtikler

Fortellinger.net


Tynn og sunn?

Av Veronica H. Sørvik, 06.02.2004

- Hvorfor ble det den gang slik at dette var alt vi kunne tenke på?

Det er i vår tid denne problemstillingen stiller seg i fokus. Hva er det egentlig som gjør at vi er blitt så opptatt av vekten vår, og det vi putter i oss? - Er det forholdene rundt oss, venner eller mote som avgjør hva vi tenker og bryr oss om? Eller skal vi legge skylden på modellene; sykelig tynne der de sylter seg av gårde med forunderlige klær? - Nei vi kan ikke det. Vi må nok innse at alt ansvaret ligger på våre egne skuldre. - Dette kan vi ikke skyve fra oss. Om vi skal klare å komme oss forbi skumle tanker som angår temaet, må vi klare dette selv. For hvem kan vel bestemme meningene, synspunktene og prioriteringene dine?

I denne artikkelen vil jeg først ta for meg hva det er som gjør at uttrykket tynn og sunn er blitt så aktuelt. Hvorfor preger det oss i slik stor grad? Deretter vil jeg legge fram grunner for dette, kombinert med eksempler og forklaringer. Til slutt vil jeg ta med skremmende utfall slanking og tvangstanker kan føre med seg.

Hvorfor går store deler av befolkningen rundt å bekymrer seg over sin helt normale vekt? Vi går inn på kjøpesentre og sammenligner oss med alt og alle; ekspeditører, utstillingsdukker, plakater og lignende. Hvor var det alt dette startet? Det må jo ha bygget seg opp fra over lengre tid, ettersom vi aldri har vært hundre prosent kvitt dette hysteriet. Kanskje det ikke har økt så mye? Muligens er det bare vi som legger bedre merke til små forandringer? - Er vi rett og slett for oppmerksom? - Det tror ikke jeg; det må jo være et grunnlag for våre tanker. En årsak til våre handlinger ...

Jeg holder for rimelig at moten og innvirkningen har mye å si for hva vi har i tankene. Men dette var bare én av grunnene til at vi begynte å tenke i slike baner. Vi vet jo, etter en del undersøkelser, at gjennomsnittsvekten har økt med bortimot ti kilo. Dette gir oss en forståelse av bakgrunnen til medias store diskusjon: Hva er det som forårsaker en slik økning?

- Fastfood har sannsynligvis noe å si på vektforandringen, sammen med elektroniske verktøy som datamaskiner (internett), TV (-spill), og mobil som spiller en større rolle i hverdagen enn hva vi selv ønsker å innrømme. Dette medfører kort sagt: Lite bevegelse og feil inntak - for lite næring. Noe som igjen fører til svake og "slappe" muskler kombinert med dårligere helse.

- Etter den store elektroniske utviklingen, får vi altså negative følger. Dette resulterer i at tiden vi får til overs går til spille pga. underholdning som pågår stillesittende.

Før, da våre foreldre var på vår alder, gjaldt det å arbeide for å overleve - ha nok penger til husholdningen. De arbeidet hjemme og på arbeidsplassen, enten det nå var å stelle søsken, drive gårdsdrift, eller gjøre tjeneste på nærmeste arbeidsplass. De var i fysisk aktivitet store deler av døgnet; de hadde ikke oppvaskmaskin på kjøkkenet, brødbaker eller moderne kaffetrakter.

La meg klargjøre: Forskere har funnet ut at vi har for lite fysisk aktivitet. Noe jeg er fullstendig enig med! Den siste generasjonen bærer dessverre sterke trekk av lathet og ufrivillighet, og føler seg truffet. Det er for lite innsats, for lite glede over de små tingene i livet. Men det virker som om denne generasjonen har vanskeligheter med å stå på for sin egen skyld. Dermed griper man tak i absurde trenings -og slankemetoder. Jeg mener at befolkningen hadde trengt gode regler, der det ble satt i verk strenge regler for endringens skyld. Men alt tatt i betraktning kan vi ikke sette i gang slikt. Vi må klare det selv, uten å ende på sykehuset med spiseforstyrrelser.

Når vi, som enkeltpersoner, tar imot slik informasjon blir vi påvirket. Tanker som: "Skal jeg trene mer? Er jeg for tykk?", begynner å dukke opp i tankegangen vår. Samtidig begynner vi å trekke paralleller med hendelser rundt oss: "Kanskje hun ikke synes noe om meg fordi jeg er for tykk? Om jeg bare blir litt tynnere skal nok livet bli så mye enklere ..." Men jeg må skuffe deg med at det er ikke slik det fungerer. Vi trives alle sammen med personer som er fornøyd med seg selv, som smiler når de ser seg i speilet. Da blir vi også glade, og begynner å se det positive i oss selv. Kanskje vi til og med kan klare å si at vi er glad i oss selv, at vi er glad i den personen vi er. Men dersom noe slikt ikke skulle skje ligger vi dårligere an. For etter som tiden går slår slike tanker negativt ut. Det blir vanlig å sammenligne seg med alle i sitt eget nettverk (venner, foreldre, søsken, osv.), fremmede, og ikke minst modellene vi ser hver dag; i blader, på plakater, på fjernsynet, og i reklamer. Etter hvert blir man kanskje sykelig opptatt av alt man ser og oppdager. Men det vi glemmer er at mennesker i media, og ellers i bransjen blir betalt for å smile, le, være hjelpsom og hyggelig. Men etter at du har kommet inn i denne onde sirkelen, ser du intet godt lenger. Du går glipp av hverdagens små glade ord. Kommentarer og hendelser som du ellers ville ha smilt varmt av. I stedet blir ens verden ensformig og usunn. Men i dine egne øyne er alt i orden. - Alt utenom utseende ditt, tankene dine, meningene dine, klærne dine, osv. Selv om det er underlig og mistenkelig å tenke slik oppdager du ikke at du er begynt å bli syk. Greit nok er det å tenke på hva man spiser; å ikke putte i seg usunn mat, og trene jevnt i en slik mengde kroppen tåler. Dessverre blir det ikke som man kanskje skulle ønske ...

I dagens samfunn er det få personer som opprettholder jevn og naturlig trening over lengre tid. De fleste bedriver enten fritiden med annet enn å trene, for mye trening, eller slanking. Men verken slanking, for mye eller for lite trening er sunt.

Du er kanskje oppgitt ... Og denne tanken oppstår kanskje i hjernen din: "Hva kan vi da gjøre for å holde oss på en normal vekt, med et normalt inntak av mat?"

Det skal jeg si deg: Alt som forlanges fra deg, til din egen kropp, er kontinuerlig trening.

Likevel misforstår vi. Vi føler oss truffet, såret på et vis; misfornøyd med vår egen innsats. Dermed tenker vi en forhastet tanke: Alt eller intet. Dette er fordi en uerfaren person har vanskeligheter med å forstå at lite regelmessig trening er bedre enn hard trening en sjelden gang. Dermed blir våre nye erfaringer negative, og vi gir opp treningen. Da vi i stedet velger å gi opp eller slanke oss. I mine øyne er dette noe av det største grunnlaget til holdningen vår. Vi vil så gjerne trene og holde oss i god form, men det er fåtallet av oss som faktisk klarer å opprettholde dette.

Til slutt kommer vi til de drastiske beslutningenes progresjon. - Overdrevne handlinger som vil føre til mer enn du trodde. Og det verste er at du ikke kommer å oppdage det selv; for du har det jo helt i orden!

Det hele startet med at du skled bort fra treningen og bestemte deg for å satse på slanking i stedet. Tiden gikk og du fant stadig nye og mer voldsomme metoder for å nå målet ditt. Sulting og oppkast ble kanskje en stor del av hverdagen din. Som resulterte i lite energi, sinne og ekstrem aggresjon og tretthet. De rundt deg forstår ikke hva som går av deg, men de er våkne nok til å registrere at du har det vanskelig. Foreldre prøver kanskje å legge fram hva de tenker. De er selvfølgelig bekymret når barnet deres tydelig har det vanskelig med seg selv. Og frykten deres for hva du går å tenker på blir større og større. Kanskje ender det i en eller flere fryktelige krangler? Da er det vennene dine begynner å lure: "Hvorfor er du blitt som du har blitt? Har de gjort noe galt? Har du det vanskelig hjemme?" Men det nytter ikke å spekulere, bare støtte. De vet at de ikke bør blande seg for mye, men de er der for deg. De støtter deg helt til du støter dem fra deg. Det er da det begynner å bli virkelig alvorlig. Der sitter du: Med bekymrede foreldre som får kjeft hver gang de prøver å vise at de bryr seg, venner som blir frastøtt når de prøver å hjelpe. - Nettverket ditt begynner å slå sprekker. Du blir kanskje sint fordi alle ser ut til å misforstå deg. Du ser naturligvis ikke at de forsøker å hjelpe. De vil du skal klare deg selv, være oppegående, smile som du pleide å gjøre. Men det er kanskje puberteten, slår det foreldrene dine. Dermed viser de bekymringene sine mindre. Og igjen blir du skuffet, denne gang over reaksjonene du ikke får. "Bryr de seg ikke lenger?", tenker du. "Har de gitt meg opp?" Aggresjonen din blir større. For å klare å dekke den spiser du enda mindre. Du får toppen ned en halv skive dagen. Livet ditt ser helt forferdelig ut. Du føler at ingen bryr seg. Men alle bryr seg. De vet bare ikke hva de kan gjøre for å hjelpe deg. Hva gjør du nå? En tanke dukker opp i hjernen din; en løsning. Hva med selvmord? Du har jo hørt en del om det, vet om noen måter å gjøre det på. Det du til slutt står fast ved er at du vil ta selvmord. Personene som går rundt deg vet ikke hva du tenker. De er bekymret for hva som vil skje framover. Din mor vil ringe legen, men faren din er redd for hva du vil finne da. Dermed blir det til at de sakte men sikkert opplever din sikre vei til døden. - For uten hjelp vil du ende slik. Men var det egentlig dette du ønsket? Du tok med deg moteverdenen inn i ditt eget hjem, og se hva den gjorde mot deg. - Hva tenkte du før du kom så langt som dette? Jeg tviler på at du drømte om døden.

Og du som leser: Ikke la deg påvirke på samme måte!

Når vi sier at trening er sundt, og at vi alle har godt av det, betyr det ikke at du skal ende som denne personen. Ikke la slanking og spiseforstyrrelser bli svaret på problemene dine. Vær sterk og vit at dette skal DU klare! Så ikke la deg påvirke negativt av beslutninger til forskere og lignende. Det blir rett og slett for dumt.

For sannheten er: Du blir ikke tynn og sunn av slikt.

Oppsummering: I denne artikkelen har jeg tatt for meg grunnlaget for det moderne uttrykket tynn og sunn. Jeg har også fått med eksempler og årsaker, knyttet sammen med egne meninger. Og i slutten av denne artikkelen tok jeg for meg en "du - person" som gjennomgår et slankehysteri. Jeg tok med de skremmende tankene og beslutningene en lett kan ta i en slik situasjon.

Innhold

© Fortellinger.net 2001 – 2015. Webhotell fra MinHost