Fortellinger.netBøker

Fortellinger.net


Baobab, barne- og ungdomsroman

Av Jan Faye Braadland - © Tekstforlaget 2001

Kapittel 14: Det finnes ingen unge Baobaber

I løpet av natten til den tjueniende dagen etter årtusenskiftet hadde Baobab krympet enda mer.

Det var bare med nød og neppe Piken uten navn klarte å smyge seg ut gjennom åpningen til perlehønsdunsengen oppe i stammen.

Sjiraffekteparet stod med bøyde hoder nede i Tresalen. Midt på natten måtte de trekke hodene inn i treet, før hullene ble for trange.

Blant dyrene gikk det rykter om at fru Twiga var gravid. Piken uten navn hadde ofte sett herren og fruen gni hoftene mot hverandre og susse en masse. Og senest for noen dager siden hadde hun sett herrens tissefant vokse seg kjempelang og finne veien inn i fruens tisselure. Sånt ble det visst barn av.

Rhino blåste og fnyste tre ganger i nesen, gikk frem og tilbake og vagget med kjempekroppen sin. Så veltet han ned på jordgulvet og rullet seg fra side til side et par ganger. Det var morgenens støvbad. Han var tydelig irritert og sulten.

Piken uten navn hentet det siste apebrødet og resten av løvet, gresset og stråene. Frukten gav hun til Hr. Nilsen, som bukket og neide, og fôret la hun i den uthulte trestammen.

Dyrene spiste i tur og orden. Selv forsynte hun seg av noen fiskestykker som lå igjen etter kveldsmaten.

Så løp hun av gårde til stedet Der månen lyser sterkest om natten og trakk Simbalina opp av brønnen med et tykt tau av Baobabfibre og inviterte Leoline til å sove hos seg til natten. Men det ble det visst ikke noe av, for moren ville ha med datteren på jakt.

Ikke før var hun kommet tilbake og innenfor sprekken i stammen, da en kraftig skypumpe kom feiende over Den store sprekken fra Den gode sjø i nordvest, suste opp dalsiden og over landsbyruinene, gjorde helomvending og føk videre oppover mot De store runde stenene.

Det haglet med sand og stener mot Baobabs stamme. Et forferdelig spetakkel, nesten som et bråkete rockeband på fjernsynet hjemme, sånn musikk som bestefar kalte 'piggtrådmusikk'.

«Håper bare ikke det er skjedd noe galt med skogen vår. Da er det ute med oss alle sammen,» sa Piken uten navn bedrøvet til de andre dyrene.

«Vi får håpe det beste,» svarte de.

«Vinden er løyet nå, faren over, bare kom ut,» ropte Biskopen oppe fra Baobabs krone og rettet på prestekraven.

Piken uten navn løp opp alle trappetrinnene. Men øverst oppe var det ingen dør lenger, bare en skjev åpning. Døren var blitt flerret opp og hadde fulgt med i dragsuget etter skypumpen.

Biskopen satt i åpningen til stråhytten sin. Stolt som en hane. Ingen skypumpe kunne blåse bort hans hus, nei.

«Se bare hvordan det gikk med døren og kjempeutedoen. Begge gikk fløyten. Men vi i Biskop-familien derimot, vi kan byggekunsten, i generasjoner har vi bygd solide stråhytter som tåler vær og vind i minst tusen år. Slå den, da!»

«Slutt å tøyse!» sa Piken uten navn. Hun ville slett ikke høre slikt tøys og trodde ikke sine egne øyne da hun fikk se at det slett ikke var tøys.

Tilbake var bare byggegropen i firkanten mellom pålene.

«Fortvil ikke,» blåste Rhino i nesen. Piken uten navn så veldig betuttet ut. Han gikk bort til kanten av den store gropen, stilte seg et stykke bortenfor med rumpa vendt mot henne. Så skrapet han kraftig med forbena, bæsjet tre store klumper og sparket de rett ned i gropen med bakbena.

«Enklere kan det ikke gjøres, gjør som Rhino, prøv Rhinos oppskrift neste gang dere skal på do!»

Biskopen og Piken uten navn stod og klappet og lo oppe i trekronen. Så kom Diki, Dikidiki og Dikidikidiki trippende og slapp fra seg lortene sine en etter en.

Hun ble både lettet og glad da hun så at skypumpen hadde gått forbi skogen de hadde plantet i går. Og akkurat da Dikidikidiki hadde sluppet den siste lorten på kjempeutedoen, syntes hun hun så en grønn stilk vokse ut av en bæsj.

«Ser jeg syner, eller hva - kan ikke du fly ned å se om det virkelig er sant?» bad hun Biskopen, mens Baobab knaket under henne, som om han ville si henne noe.

Da fuglen kom flyvende tilbake, fortalte han at det var en grønn stilk som spirte fra et frø og at det var en ung Baobab som så dagens lys.

«'Det finnes ingen unge Baobaber,' hadde tykkroppene sagt. De trodde trærne sprang ut i full størrelse. Det er kanskje ikke så rart heller, for den lille spiren kan jo egentlig være en hvilken som helst spire. Og det kunne gå nærmere hundre år mellom hver gang menneskene her så en Baobabspire,» kaklet Biskopen i vei.

«Et under er skjedd, Baobab er blitt pappa! Hør alle sammen, Baobab er blitt pappa!» ropte og frydet hun seg. «Men nåde den som prøver å skade søte, lille, gode Baobabspiren.»

Hun nusset stammen og gratulerte Baobab, som knaket igjen og sa: «Den spiren er dyrebar. Du skal straks gå ned til Den evige ild og be ham blåse et lite drivhus av sand og plassere det over spiren min til i morgen. Spiren skal hete Baobabrina etter min kjære søster som døde i krigen mellom tykkroppene og tynnkroppene. Fra ett av mine svarte frø gror endelig en ny spire opp på det samme stedet Baobabrina sank sammen til en askehaug og blåste bort med vindgudene til evigheten.»

Piken uten navn gjorde som Baobab sa. Før hun satte det bitte lille glasshuset på plass, dusjet hun spiren forsiktig med havekannen. Så vannet hun resten av skogen. Hun syntes å ane et grønnskjær i den blodrøde jorden Rhino hadde pløyd opp av sanden, men trodde det var syner hun så.

Neshornbillene var plutselig blitt urolige. De løp på kryss og tvers utenfor, som stressede høns, og været at noe var i ferd med å skje.

Da Piken uten navn stirret opp i Baobabs trekrone, syntes hun treet var høyere og mektigere enn hun noen gang hadde sett det. Det var som om det holdt himmelen oppe med de veldige grenene sine.

Utenfor sprekken i stammen stod de to strutsene som hadde kjørt Leoline og Piken uten navn til området rundt Den levende vulkan på leting etter Leon Rex.

Hun ønsket dem velkommen tilbake og lot de få sove over inne i Tresalen.

Den kvelden drakk de Baobabs vanntanker tomme.

Kapittel 15: Jeg skal nok finne deg til slutt, din gamle ringrev

© Fortellinger.net 2001 – 2015. Webhotell fra MinHost