Fortellinger.netBøker

Fortellinger.net


Oss to – for alltid

Av Natalie Nørve, 24.03.2009

Kapittel 3

Kan vi stole fullt og helt på oss selv, alltid? Hadde det ikke vært for ringen hadde jeg kanskje trodd at jeg bare hadde innbilt meg at jeg hadde sett en nervøs gutt stå gjemt i skolegården mens alle andre var på klasserommene sine. Og selv om jeg vet at han hadde vært der på ordentlig, kunne det hende at han var usynlig allikevel?

Mennesket er et intelligent vesen. Vi bestemmer over oss selv! Vi har fri tankegang og kan gå utenom instinktene våre, i motsetning til mange andre dyr. Vi bestemmer hva vi skal gjøre, hvordan vi skal ha det og hva vi vill tro på. Vi planlegger fremtiden og, kanskje aller viktigst, vi bestemmer selv hva vi vil se og høre, hva som er viktig og hva som ikke er fullt så viktig. Vi skjønner ofte mer enn vi tror, eller vil innrømme for oss selv. Hvis du ser en mann komme slepende på en ung jente som ufrivillig blir dradd med inn i en bil. Hva gjør du da? Tør du løpe etter? Tør du kjenne etter på instinktet ditt, den indre stemmen som du så vidt kan høre? Nei, du ville antakeligvis, som de fleste andre, snu deg vekk! Prøve å glemme virkeligheten og hva skjebnen fikk akkurat deg til å se, så lenge det ikke ødelegger noe i din verden. Du ville ikke være modig nok til å løpe etter, redde jenta, av frykt for ditt eget liv! Vi mennesker har alltid vært egoistiske, og kommer antakeligvis alltid til å være det. Men hvorfor skulle du bry deg om ungjenta? Du kjenner henne jo ikke, så hvorfor leke helt?

Neste: Kapittel 4

© Fortellinger.net 2001 – 2012. Webhotell fra MinHost