Oss to – for alltid
Av Natalie Nørve, 24.03.2009
Kapittel 7
Jeg valgte en gutt jeg overhode ikke kjente fremfor min egen kjæreste.
Jeg hadde jo vært så glad i Derek, men jeg hadde blitt forelsket i han like fort som forelskelsen til han hadde tatt slutt. Jeg hadde falt for de grønne øynene hans, og de kjærlige navnene han hadde gitt meg. Det var så vidt jeg hadde kjent han da han kysset meg første gang, og jeg hadde overhode ikke hatt noe i mot det. Hadde jeg ikke vært så betatt av han, hadde jeg kanskje lagt mer merke til den arrogante stoltheten hans. Forhold basert på utseendet blir vel sjeldent noe bra.
Men det var noe helt annet med Didrik, jeg følte meg ikke tiltrukket av han, selv om han absolutt ikke var noe vondt syn for øyet. Da vi gikk hjem til han, da snakket vi hele tiden, og jeg hadde aldri før møtt en person som jeg kunne snakke med på den måten. Det var akkurat som om jeg hadde kjent han hele livet, selv om han var fullstendig ukjent for meg. Da vi hadde kommet til huset hans hadde han vært rask til å ta farvel. Jeg hadde tilbydd meg å være med han inn, men da ble han helt hvit i ansiktet og virket nesten litt stressa. Han så på klokken og nærmest løp inn. Jeg hadde blitt stående og se rett inn i en mørk dør i noen sekunder før jeg snudde meg og begynte å gå den lange veien hjem.
Neste: Kapittel 8
Innhold
- Kapittel 1
- Kapittel 2
- Kapittel 3
- Kapittel 4
- Kapittel 5
- Kapittel 6
- Kapittel 7
- Kapittel 8
- Kapittel 9
- Kapittel 10
- Kapittel 11
- Kapittel 12
- Kapittel 13
- Kapittel 14
- Kapittel 15
- Kapittel 16
- Kapittel 17
- Kapittel 18
- Kapittel 19
- Kapittel 20
- Kapittel 21
- Kapittel 22
- Kapittel 23
- Kapittel 24
- Kapittel 25
- Kapittel 26
- Kapittel 27
- Kapittel 28
- Kapittel 29
- Kapittel 30
- Kapittel 31