Dødens dans
Av Andrea M. Sandnes, 07.01.2012
Frosten som spiser på bakken, ligger der så fint og glinser
De små krystallene skinner, som om de var vinterens prinser
Ikke vet de at de varsler om den kulden som kommer
Som sakte men sikkert tar livet til den svake sommer
Dødens dans har få melodier
En plaget sjel vandrer de gjensnødde stier
Stille, men tappert maner hun seg frem
Kanskje en dag kan hun finne sitt hjem
Lenge har hun ventet til tiden var klar
Til alle spørsmål hun hadde som snart skulle få svar
For fra asken reiser puslespillets siste bit seg
Det eksisterer ikke lenger en tilbakevei
De melodier som for alltid var glemt
Var bare i barnets hjerte gjemt
Fortiden preger ikke lenger hennes glans
Hun er ferdig med å danse Dødens dans
© Fortellinger.net 2001 – 2012. Webhotell fra MinHost