Av Eva Lis Evertsen, 07.02.2010
Dagen ender –
lys du tenner.
Inne varme og ro nå hersker,
men tanker kanskje sjelen tresker?
Høy i midtgangen feies vekk,
sammen med tungsinn, som en bekk!
Dyrene en dag av gangen tar –
det også vi å gjøre har.
Som liljene på marken kles av Gud,
vil oss Han daglig sende trøstebud!
Han vår framtid kjenner,
Han oss kaller sine venner!
Lange spekulasjoner ei alltid hjelpe vil –
nå Ham vår lit vi setter til!
Ønsker deg en kveld så god!
Og når det passer deg, vi tales kan, vi to.