Velg blant 8 bokklubber fra Tanum bokklubber og få gratis bøker og gaver!

Fortellinger.netDikt

Tanum bokklubber

Fødselsdagsdikt til meg selv

Av Eva Lis Evertsen, 28.07.2010

Ja, nå er jeg blitt 43 år, og er begynt å "slå ut" mitt hår!
Etter hvert er jeg blitt nokså trygg og sikker på meg selv,
inni meg er der ikke lenger så ofte de store jordskjelv...
Jeg har lært meg å se andre mennesker i øynene,
dette er ikke en av de såkalte "nødløgnene"!
Jeg fremstår med ryggen ganske rak –
og prøver samtidig (hmmm) å trekke inn "nedre delen" bak...
Kiloene de villig vekk seg på meg legger,
og rundt meg – ja, støvet gror bak sofa og på vegger.
Men hva gjør vel det, når jeg bare har det godt med meg selv
(om enn jeg har lite med penger i bankens hvelv)!

På det annet kjønn jeg begynner å føle meg trygg,
ja, på jobb jeg klemmer hardbarkede kinn og masserer en vond rygg.
Blir så litt forelsket i dem alle etter tur,
de er jo så kjekke, snille, koselige, gode osv. i den dur.
De vet å behandle en dame, så jeg blir ganske matt,
er ikke tidligere vant med den slags –
at komplimentene stadig ut av munnene "datt"!
Nå føler jeg meg så attråverdig og veldreid og flott...
men selvfølgelig: God hjelp på selvtilliten av venninner jeg også har fått...
Og når det blir så spennende på jobb og jeg bare går rundt og svever –
da er det kjempedeilig å kjenne at jo, jeg mer enn noen gang lever!
Så er det hjem til min egen "bjørn" å fortelle ham alt,
rubb og stubb, hvert et ord som har falt –
og alt hva saken gjaldt...
Så ler han så godmodig og ber meg bare holde på,
han ber meg bare huske (som om det var nødvendig) hvor grensen skal gå!

Ja, livet det er blitt mer enn hva jeg trodde,
da jeg i min trange, alvorlige ungdom bodde!
Her er glede, liv, raushet og varme –
jeg kjenner jeg for alle mennesker har to gode arme
å slå omkring dem, gammel og ung, tykk og tynn, liten og stor –
vi er jo alle mennesker på denne vår rike jord.
Og tro ikke at alvoret helt har "gått fløyten",
nei, den har "tålt" all glede og alle støyten!
Alvoret er bare blitt sunnere og ikke så mørkt
som den gang jeg bare gikk i lange, vide skjørt...
Så la oss holde sammen, gode venner, ettersom tiden går,
det blir spennende å se hvordan det står til – om nye 43 år!

Neste

Innhold

© Fortellinger.net 2001 – 2010. Webhotell fra MinHost