Av Eva Lis Evertsen, 29.06.2010
Grønt gress i januar
lyser opp i mitt sinn –
bringer glede inn.
En liten bjørkekvist
brekkes av sitt modertre.
Jeg tar den med.
Videre jeg går
i det nye år
på veien – ett steg av gangen,
mens versene formes – i livssangen.
Om jeg liten er –
skogen varmer og beskytter.
Frostvind når meg ikke her
imellom de store furutrær!