Av Eva Lis Evertsen, 05.02.2010
Jeg burde passe unger,
jeg burde hjelpe til –
hun oppe i bakken
som selv er så snill!
Hun kunne trenge en avlastning –
og ikke bare hun!
Der er også en over hodet,
sliten og trett av barna tre!
Jeg burde gå til dem,
gi dem en hjelpende hånd.
Være opplagt og blid,
si: Skal jeg ha dem en stund?
Jeg burde gå på besøk,
en ung rekonvalesent,
hjemmeværende nå,
vil gjerne ha selskap så!
Jeg burde også se til
den gamle damen nede i bakken,
snill og god og koselig,
passet oss da vi var små.
Jeg burde og jeg må –
men får det ikke til!