Av Eva Lis Evertsen, 27.12.2009
Kunsten traff henne og gikk rett inn i ryggen på henne.
Den hadde sort T-skjorte med sølvgrå ringer.
Hun skiftet.
Før hadde hun gått med lyse, dagligdagse T-skjorter.
Fra nå av var hun alltid kledd i kunsten.
Det var usynlig for henne selv, men hun ante det.
Følte seg annerledes.
Kunsten ledet og styrte henne fra nå av.
Hun visste det ikke klart ennå, men begynte å våkne.
Kunsten var en stor, eldre herre, à la Ibsen, inni henne.
Sammen gikk de godt overens.
Han var en streng, men humoristisk herre.
Han hadde mye i vente for henne.
Han var spent, han også,
på hvordan hun ville reagere videre