Av Eva Lis Evertsen, 17.01.2010
I de
stilleste timer
om natten,
da søker
fremdeles
mitt hjerte
etter din sjel
Hvem
kan vise
kjærligheten bort,
når den
en gang
har banket på ens dør,
uten samtidig
å miste sin sjel
Men kjærligheten
setter fri,
så den annen
kan finne sitt eget liv
Først
når en setter fri
og gir avkall,
har kjærligheten
nådd sin høyeste fylde
En smertes og lider,
men gleder seg
over den annens frihet og liv.
For kjærlighetens hensikt er
ikke sitt eget behov
å få dekket,
men å se
den annen
folde ut sine vinger
Lære
å fly høyt under himmelen
som ørnen kan,
mens en selv
har fløyet
og nå
står fast og sikkert igjen
på jorden.
Da, først da
har kjærligheten
nådd sin fylde
Så
har jeg da
ikke
levd mitt liv
forgjeves.