Av Eva Lis Evertsen, 17.01.2010
Å så vondt
å så usikkert
ikke kunne kjenne føttene lenger
Miste sin venn i natten
være i luften
ikke sveve
nei, ikke så fint
Være
uten kontakt
fritt i luften
og således bundet
Noe utenom en selv
som overtar
Din er ikke kontrollen
ikke nå
Tilværelsen overtar deg
vennen er gått
du er alene
Venter
redd, usikker
men ikke så redd som før
Du blir mer kjent
mer vant etter hvert
Du lengter videre
inn i dette
du lenge har fryktet for ditt bare liv
Hva er livet nå
en venting
en tilstand
av frykt
av likegyldighet
av trass
av smerte
Bare kom du etter hvert