Fortellinger.netDikt

Fortellinger.net


Omsorg

Av Eva Lis Evertsen, 07.07.2010

Regndråpene stille faller
lik tårene på mitt kinn
Sorgen, ensomheten, savnet,
alt favner det meg inn.

Jeg grunner på livets tunge sider
og synes så ofte jeg drukner deri.
Utenpå så sterk og sunn,
innenfor så skjelvende, liten og svak.

Du rakte meg din hånd,
kjære søster.
Uten et ord, men med hjertets varme
sendte du meg en blomst.

Det smeltet noe der inne,
en byrde løsnet, ville liksom falle av.
"Bli ingen noe skyldig, uten det å elske hverandre"
står det skrevet.

Du oppfylte det, søster,
og jeg fikk derved styrke
til å bære byrden videre igjen.
Takk skal du ha!

Neste

Innhold

© Fortellinger.net 2001 – 2012. Webhotell fra MinHost