Av Eva Lis Evertsen, 04.03.2010
Dikt til eieren
I den store by så feil en tid av buss jeg tok.
Timer mange der jeg måtte vente.
Hva skulle jeg så lenge der framhente?
Jo, fra veska fram jeg tok
min umistelige skrivebok!
NAM-NAM's innehaver der ble interessert.
Han selv var jo av skrivelyst regjert!
Ved bordet der så ofte før han satt,
inntil han så at stedet var for ham en skatt!
"Ja, sannelig jeg kjøpe det nå vil!" –
Og tre år bakover han så slo til!
Men forretningsliv og dikteråre ei godt kombineres kan,
han så ofte var en altfor sliten mann,
Av diktskriving det sjelden ble noe av.
Arbeidsdagen hans medførte et jevnlig kav.
Men da han så den kvinnelige dikterkunde,
han sine øyne sperret opp, så vakre – nå så runde!
Høflig og forsiktig samtalen innledet ble,
På sedvanlig asiatisk skikk foregikk dèt!
Og restauranteier og kunde så god en samtale fikk –
det varte en stund før han fra bordet mitt gikk!
I hans øyne jeg kunne lese det var tilstede,
en gjenkjennende, tydelig, indre glede.
Opplevelsen, den for kunden virkelig var fin.
Jeg sa: Fra nå av – jevnlig – jeg blir gjesten din!