Av Eva Lis Evertsen, 17.01.2010
Jeg håper du har det godt nå.
At du blir tatt vare på.
At du endelig er trygg.
At byrden av angst er borte.
At du endelig er fri og glad,
lettet for sorgene og plagene.
Du stolte på meg, jeg var din klippe.
Jeg gikk min vei.
Uten meg hadde du ingenting igjen.
Du fikk et kortvarig håp,
en liten stund, om videre liv.
På slutten.
Så døde du.
Da gikk du din vei.
Og jeg sitter igjen
Med smerten og med tårene