Av Frank Andre Gundersen, 01.05.2003
Et barn alene, alene mot en storm.
Så lystig og hvit, i en lek med seg selv.
Et barn helt for seg selv, uten en tanke
Så dystert men hvitt, i en lek med seg selv.
Et barn med venner som ingen kan se
Et mønster tar form i et lite barns øyne
En ungdom med problemer og uvanlige evner
Med dystre farger i en toning av grått
En ungdom med øyne, forfulgte av skygger.
En gutt kledd i svart en person alle frykter.
En ondskap tar form, et mønster er fullført
En vei så komplett, et liv i ruiner.