Fortellinger.netDikt

Fortellinger.net


Ensomhet

Av Inger Aarstad, 17.01.2005

Kommer og går,
Som år.

Kjenner i hjertet,
Et savn etter hva!

En følelse av
Å «ha» noe som
Er ønsket,
Noen å tro på,
Dele liv og tanke med.

Finnes det!

Der ute,
Hvor sjeler kan møtes,
Der er min venn,
Jeg møtte en verden i fattigdom,
Da jeg kom til Afrika.

Fikk en god følelse av «tilhørighet»

Følte meg «hjemme»,
Et varig fellesskap,
Vi sammen skapte,
På en Jord, så stor
Hvor det er plass til alle!

Siden har jeg følt,
Savn og tap,
Når jeg er borte fra Afrika.

Det kjennes i hjerte,
Som en ensomhet,
Som ikke kan leges,
Uten at jeg er «sammen»
Med «mine» der!

Jeg kan ikke glede meg,
Le eller smile,
Det er en tomhet,
Som er inni meg.

Jeg tror at kjærlighet er
Nær beslektet med ensomhet!

Jeg tror at vi dør,
Inni oss,
Uten kjærligheten.

Og ensomheten tærer på oss,
Som de vonde minner,
Vi vil glemme.

Bare «sammen»
Kan vi få bort skammen!

Og jeg tror at vi er ment,
Å være oss, den vi «er»,
Nær og kjær.

I en verden, hvor godene,
Så ulikt er fordelt!

Våre sjeler høres sammen,
Og vi skal gå inn i livet,
Hånd i hånd,

Kom min venn,
Ta min hånd og før meg frem,
Jeg er din,
Og du er min,
Ingen kan ta fra oss,
Kjærligheten, som bare er der,
Mellom oss,
På tvers av grenser!

Min venn for alltid ...

Innhold

© Fortellinger.net 2001 – 2015. Webhotell fra MinHost