Av Jan E. Skagen, 09.08.2008
ei rødmalt lita stue
med småe ruter på
så inderlig kjær
men lenge siden nå
veslestua er borte
og folket med den
mosegrodd steinmur
står ensom igjen
bjørka og grana
som skjermet mot vest
står ennå i hagen
blitt voksen og stor
nøysomme liv
trange kår ingen krav
hver dag en kamp
mot sult og nød
kjærlighet og død
vandret til hope
min tanke er ydmyk
har lært så mye