Av Jan E. Skagen, 26.05.2008
kaldt og grått
skimtar ikkje vatnet no
eg sit åleine
på rotstubben min
tankar flyg og kjem
ser ikkje horisonten
høyrer berre trasten
er lykkeligst i verden
eit skrik frå hubro
set min tanke på gli
eg bytar ikkje stunda
skodda gjær meg glad og fri