Så er det over
Av Knut Ivar Heggem, 02.04.2008
Stille. Er det noen her?
De kommer frem.
Ansikter som jeg kjenner,
men ikke ville se igjen.
De viser vei uten å peke,
jager meg bort uten å si noe.
Du sviktet, oss, dine nærmeste, deg selv.
Der er din sti.
En dør står midt i veien. Gå inn.
Så mørkt, ingenting.
Faller, svever eller flyr? Vet ikke.
Ingen varme eller kulde. Kan ikke sanse noe.
Vet likevel at jeg er her.
Her er ingen tid, bare den absolutte fortapelse.
Endelig alene.
Men det er ikke godt, bare rettferdig.
Jeg lengter etter rettferdigheten,
har fått den, men kan ikke bære den.
Kan ikke være alene.
Det kunne ha vært en drøm,
et hundredels sekund mellom jord og evighet.
Da kjenner jeg at en hånd griper min.
Du drømmer ikke, og er ikke alene.
Jeg er din rettferdighet.