Av Ola G. Strømme, 20.01.2010
Minner, det er bilder inni hodet,
historier som bare du kan se
Inne i mitt hode bor en pode
Han er borte, likefullt så er han med
Kanskje bor han i det vi kaller himmel
og sitter utålmodig på sin farfars kne
Kanskje løper han imot en englevrimmel
Og farfar vokter han så intet galt kan skje
Kanskje ligger han i graven, – uten smerte
Og blir til jord, for så å bli til liv
Og alt vi har, er det vi har i hjertet
Når vi er borte, så er alt forbi
Gud, om du visste hva det var du gjorde
Gav oss et liv og tok det bort igjen
Jeg ville fulgt han hvis jeg bare torde
Du er min Gud, men vond å kalle venn