Fortellinger.netDikt

Fortellinger.net


Redselsropene fra Utøya

Av Per Kaarud, 25.07.2011

Våre stemmer vil aldri kunne dø
selv om våre unge liv ble meiet ned
av en som ville se oss lide og blø
vil ropene nå ut til det minste sted.

Vi som på fremtiden i livet trodde
var samlet til det gode fellesskap
for å styrke dette i landet vi bodde
men da ble vi sveket i et fellesdrap.

Ingen av oss dette da kunne fatte
at vi ikke lenger i livet skulle være
men dø som uønsket og forhatte
gikk de siste tankene til våre kjære.

Vi vet at landets folk og familier
må leve videre i sorg og fortvilelse
når våre stemmer for alltid tier
vil det bli vanskelig med forgivelse.

Fra nå av er vi de unge dere minnes
som med sine friske smil og glede
fremdeles har stemmer som finnes
selv om vi ikke her kan være tilstede.

Det var jo her og nå vi alle ville leve
som medlemmer i vårt frie land
kunne ingen tro at livet skulle kreve
vår dødsreise til evighetens strand.

Husk da på alle våre kjære etterlatte
nye stemmer vil alltid høres herfra
selv om de ikke våre liv kan erstatte
blir vi historiens stemmer fra Utøya.

Når livet rått og brutalt rives fra de unge,
blir dagene for alle etterlatte forferdelig tunge.

Neste

© Fortellinger.net 2001 – 2015. Webhotell fra MinHost