Fortellinger.netDikt

Fortellinger.net


Det lyse i det svarte

Av Ragnvald Sørheim, 11.12.2006

Jeg dør.
Sårene verker.
Englene verner meg.
Timene står stille mens jeg dør.
Likevel lever jeg.
Likevel eksisterer jeg.
Eksisterer med timene.
Eksisterer med Gud.
Likevel dør jeg mens timene står stille.
Gud passer på meg.

Jeg blir spist opp.
Slukt rått med hud og hår.
Spist opp av tiden.
Spist opp av savn.
Spist opp av ingenting.
Spist opp av sårene mine.
Spist opp av livet.
Men ikke av Gud.

Jeg drepes hver dag.
Langsomt kveles jeg.
Innvendig er det svart.
Svart med et stort skinnende lys i midten hvor Gud er.

Svart fordi jeg har savn.
Fordi jeg har sår.
Sår fra mennesker jeg har møtt.
Lyst fordi jeg har et håp om noe større.
Noe større enn det svarte.
Noe større enn det skjøre menneskehjertet.
Noe evig.
Noe forløsende.

Neste

Innhold

© Fortellinger.net 2001 – 2015. Webhotell fra MinHost