Av Ragnvald Sørheim, 06.11.2009
tida går
tida står
tida går videre
tida kan ikke stoppe
den går og går selv om
det noen ganger virker som
den ikke går
uten opphold går den
uten grenser går den
uten hindringer går den
det som en gang var
har blitt fjernt i tida
det som er
har blitt nært i tida
det som skal skje
ligger å venter i tida
mens tida går og går
og går
av og til
får vi sår av tida
den leger ikke
men den gjør oss sterkere
til å fortsette med tida
som følgesvenn
noen ganger kan alt virke
utenfor tida
andre ganger kan alt virke innenfor
og i riktig tid
men tida har ingen stemme
vi må selv skaffe oss tidas stemme
og prøve å finne ut når tida er inne
det er ikke lett
kanskje finner vi den
kanskje ikke
likevel går og går tida
den gir oss mange sjanser
om vi aldri finner den selv
kan alltids andre finne den for oss