Brev
Av Sigve Lauvaas, 28.05.2009
Siden hver av oss er brev som åpner seg og lukker
Som en butikk, et malerskrin, et vindu,
Er vi vakkert smykket av et blikk, en sol, en ånd
Som drar oss til seg, går forbi, reiser.
Vi er komprimert som lys
Og vandrer ensomme i flokk, i verdens villnis.
Vi skal romme jorden, fylle tiden med vårt øyeblikk.
Vi vandrer, vandrer med vår ømhet.
Hendene er åpne. La oss se.
Når månen legger seg om natten
Er vi plutselig der inne og samler støv til våre ben.
Ensomme, forhatte tanker, roper ut i nattens mørke
Hva vi ikke visste, ord om indre rom
Og lys som åpenbarer alt, så vi kan se igjen
Hvor veien går, og treffes på et annet sted
Hvor alt er åpent, uten tak og vegger.
Vi er små og leker gjemsel som et barn
Og fyller rommet med vår lek.