Av Sigve Lauvaas, 28.05.2009
Den sanne glede rekker ut en hånd
Og pleier oss som venner.
Gleden er et sløyfebånd
Om hals og hånd, fot og navle.
Vi er ett, og stormer mot en stjerne,
Ærer håpet, finner egg
Og baker brød, og spiser, snubler.
Ansiktet er ord – som preger våre liv.
Jeg gleder meg til morgenbadet,
Og høstens tur igjennom åkerjord.
Og verdens aks og frukt blir delt,
Og regnet kommer over landet.
Den sanne glede er trøst og kraft,
Som holder barnet, og gir og gir
Til oss et hellig bilde,
Nøkkelen til evighetens port.