Av Sigve Lauvaas, 28.05.2009
Det er morgen neste dag, og alle anelser
Om univers og eksistens, og rom og tid,
Fortoner seg som hvisking når vi faller fra.
Vi lever jo, og tar imot som nyfødt barn hver dag,
Og kysser stunden, mennesker vi ser,
Og tenker noen frem i lyser, levende, fra andre rom,
Og gjemmer våre tanker i en bønn:
At hele verden må få fred.
Men disse ene som vi bærer i vårt hjerte
Lyser stjernelys hver natt og fyller kroppen vår med sang.
Jeg nevner alle med et navn, og slukker lyset.
De er hjemme, eller vandrer.
Gud bevare alle disse. La dem lyse, se og lytte,
Bære frukt i kjærlighet så lenge verden står.
Velsignelsen er rik for dem som søker, vandrer, kjenner deg.
Velsignet være du, min elskede, hver søster, bror.
La lykken følge i ditt spor fra slekt til slekt i tidens hjul.