Tanker
Av Sigve Lauvaas, 28.05.2009
Våre tanker strekker ikke til.
Vi omfavner ord, og glemmer at vi må
Oppdage lyset, varmen, livets pust,
Skal vi bli værende på jord
Som røtter i en gråkald ørkenskog.
Vi er familie med alle. Også svarte
Er våre søsken. Langt fra her
Går trikkespor og undergrunn. Og stoppesteder
Er som tannhjul i et urverk fra en gammel tid.
Nasjoner kommer sigende, som aur og grus og leir,
Og rusler mellom våre ben. Og vi må spør oss selv
Om det er musikken nå, at alt skal vokse inn og ut,
Og vandre levende i blått, som stjerner på et stjernehav?
Vårt hjerte skriker etter luft, og hvite tenner roper:
Lidelse med Afrika, som glemmer korn,
Og stopper opp, som bil og tog og fly, fabrikk.
Vi plukker blomster langs en gammel vei,
Og glemmer våre egne små som dør av sult.
Vi tenker det er best å hvile ut fra alt.