Av Sigve Lauvaas, 28.05.2009
På denne veien er et hvilepunkt,
Og alle setter seg,
Og tiden går og går
Så langt som øye rekker.
Vi er ferdige å se
Og lykkelige med oss selv,
Og løfter grener, krysser grenser
Med vårt tankespill om tid.
Og kjærligheten nevnes ei,
Men bor i oss som pust og stønn
Fra barnsben av, til alder grå.
Vi venter ingen snuplass her.
Vi drikker ånd av hjertebrønn
Og kysser dem vi reiser fra.