Fortellinger.netDikt

Fortellinger.net


Tiden

Av Terje Halvorsen, 20.03.2013

Barnet har en elv av tid
som flyter langsomt ut mot havet.
Havet samler tid som går
og lager livshistorier av det.

Men barnet lever her og nå
og tenker ikke på det.
det trekker tid av livets konto,
dag for dag – uten å forstå det.

De unge drømmer lengselsfullt
om tiden som skal komme
når de skal leve liv i frihet
fordi barndommen er omme.

Denne tiden varer evig,
de skal rekke alt, og alt kan hende.
Det er dem fjernt å tenke på
at evigheten har en ende.

Den voksne fanges av sin nåtid
som fylles opp med arbeid, stress og jag.
Tiden strekker ikke til, og det som
skulle gjøres, må utsettes til neste dag.

Forgjeves prøver man å bremse tiden
for å rekke det man må.
At tiden gikk mot livets slutt
rakk man ikke tenke på.

En vakker dag når alt har hendt,
man har rukket alt og er i rute,
våkner man en tidlig morgen
og forstår med ett at tiden snart er ute.

Den gamle har lagt livet bak seg,
livets klokke stopper snart.
Ingen framtid å se fram til.
Retrospektivt kan han se hva han har klart.

En livshistorie er ferdig skrevet,
den kan bli lest på tidens hav.
Man savner ikke det man har,
men tid, det har man ikke mere av.

Neste

© Fortellinger.net 2001 – 2015. Webhotell fra MinHost