Av Tor M. Solvang, 13.11.2008
Liten og skjelvande
låg den i grålysninga
og kalla på mora
store bedårande augar blinka
i skinet frå lysa
som raste forbi
Nokre meter lengre borte
låg ei overkjøyrd rå
maltraktert på svart asfalt
berre timar gamal
var ei historie igjen snart fullendt
aldri skulle den få læra skogen å kjenna
eller lauvet og graset å eta
ikkje eingong livet
å leva