Fortellinger.netDikt

Fortellinger.net


Du og jeg

Av Trond Rudsli, 13.07.2010

Det er en trist stemning,
det er ingen lyse sider å se.
Når kjærligheten ikke flyter,
slik den kunne ha gjort.
Det var du som begynte å prate om det,
og det føltes egentlig bra.
Du trenger vel noe du også,
av det vi begge vil ha.

Det er en trist kommunikasjon,
med en haug av løgner i.
Ikke løgner mot hverandre,
men usannheter mot oss selv.
Det var du som dro det frem,
den æren skal du ha.
Jeg takker for initiativet ditt,
og vit at det gjorde meg glad.

Jeg elsker dine svakheter,
alle dem du innrømmer selv.
Men alltid vil jeg holde deg,
uansett og allikevel.
På tross av barrierer,
og på tross av hva som skjer.
Hos oss er det ikke nødvendig,
å utdype noe mer.

Vi kjenner hverandre uten ord,
vi vet når tingene skjer.
For ord vil aldri strekke til,
og forklare det vi begge ser.
Det finnes ikke annet for meg,
og heller ikke for deg.
Vi er ett og samme vesen,
grodd sammen i ett du og jeg.
Vi er ett og samme vesen,
grodd sammen i ett du og jeg.

Neste

Innhold

© Fortellinger.net 2001 – 2015. Webhotell fra MinHost