Fortellinger.netDikt

Fortellinger.net


Fulle mannfolk

Av Trond Rudsli, 23.10.2013

Fulle mannfolk, fy faen,
herregud som det oser av dem
Direkte plagsomme er de,
når sannheten kommer frem
Da vet de plutselig så mye,
de aldri har visst om før
Da prater de med store ord,
som fulle mannfolk gjør

Fulle mannfolk, fy faen,
herregud for noen rare menn
Uansett hvor mye de taper,
de prøver alltid på nytt igjen
De tror de kan holde kursen,
etter beste evne så godt de kan,
Som oftest går de på skjær et sted,
det ikke burde gå an

Fulle mannfolk, fy faen,
hvor hører de egentlig til
Og si meg ærlig og oppriktig,
har de noengang fått det til
Kan hende er de tapere,
uten mål eller mening i
Mens kjerringa sitter alene et sted,
uten noe som helst å si

Fulle kvinnfolk

Fulle kvinnfolk, fy faen,
herregud så rare de er
I hvertfall de over seksti,
i pintrange jeans og sexy klær
De åler seg innpå deg,
og skryter deg opp i sky
Lover deg grønne skoger,
og en ungdomstid påny

Fulle kvinnfolk, fy faen,
ettervert som tiden går
De lever seg inn i drømmene sine,
og blir yngre for hvert eneste år
Alt er liksom mulig for dem,
fantasien vil ingen ende ta
Men de glemmer bakkekontakten,
og helt hvor de kommer fra

Fulle kvinnfolk, fy faen,
orda flyr ut av kjeften på dem,
Vakre ord om evig troskap
ord som aldri når frem
Kanskje gikk de glipp av noe,
en gang forut i tid
Da tingene var anderledes,
og med dypere mening i

Neste

Innhold

© Fortellinger.net 2001 – 2015. Webhotell fra MinHost