Fortellinger.netDikt

Fortellinger.net


Hun

Av Trond Rudsli, 21.07.2010

Hun trekker seg bort fra sine gamle venner,
og skjuler seg stort sett for alle hun kjenner.
Hun sitter igjen helt alene,
i en bortgjemt tilværelse.
Det er slik hun ønsker å ha det,
hun takler ikke noe annet nå.
Om de alle bare hadde skjønt hvor hun var,
da ville det vært enklere å forstå.

Hun roter seg bort i en masse bedrag,
og de fleste står hun for selv.
Hun trøster seg med et øyeblikk av lykke,
som flyktig farer forbi.
Den gir henne korte gleder,
og trøster en stund hennes dype sår.
Men innerst inne vet hun så vel,
slik trøst er alt hun oppnår.

Hun mistet det meste av seg selv,
og satt til slutt igjen med ingenting
Av alt det gode hun en gang eide,
gjennom årene ble det ødslet omkring.
Hun satset nok av godvilje i blant,
i et håp om å klare seg.
Men den virkelige troen manglet hun helt,
det ble som vindens tilfeldige vei.

Se, der ligger hun stille,
med en underlig fred over seg.
Ser du hvor rolig og vakker hun er,
streifer den tanken deg.
Hun hviler nå, for alltid,
kanskje for tidlig vil mange si.
Eller var det noe vi ikke forstod,
med en dypere mening i.

Neste

Innhold

© Fortellinger.net 2001 – 2015. Webhotell fra MinHost