Fortellinger.netDikt

Fortellinger.net


Sologitaristen

Av Trond Rudsli, 25.06.2013

Sologitaristen, han vrir og vrenger
på alle de strenger han har
Han hyler dem til bristepunktet
uten å slite dem
Hver eneste strenge kjenner han til
han selv har satt dem på
Den levende gitaren hans
er den du hører nå

Fingrene hans beveger seg
hendene hans er fri
De står ikke stille i det hele tatt
de myldrer seg med toner i
De verker, ja det gjør de
tross alt er de mange år
Men uansett gir de lyd fra seg
på tross av sår

Sologitaristen, han vrir og vrenger
på alle de strenger han har
Han presser dem til bristepunktet
med sin egen sologitar
Han biter i dem om han vil
lyden kommer likevel frem
Når konserten er over
da drar han ensom hjem

Sologitaristen er en enkel mann
ikke alle vet om det
Alle tror han er heltefigur
det er det de ønsker å se
De hyller ham og verdsetter
de soloer han gjør
Sologitaristen selv tenker mest
på sånn det var før

Sologitaristen er en ensom mann
det er han jeg kjenner til
Det skjuler seg mye
bak glans og solospill
Dyktig er han visstnok
håper bare han har det bra
Velsigne ham i fremtiden
måtte den gjøre ham inderlig gla´.

Neste

Innhold

© Fortellinger.net 2001 – 2015. Webhotell fra MinHost