Fortellinger.netDikt

Fortellinger.net


Trygge tilværelser

Av Trond Rudsli, 12.02.2012

Jeg ønsker ikke å huske for mye,
av det som engang var
Av trygge og gode tilværelser,
jeg ikke lenger har
Jeg vil ikke dvele så mye,
det fører ingensteds hen
Det blir som å stange huet mot veggen,
Mot noe som aldri kommer igjen

Jeg vil ikke lengte så mye,
etter noe som er forbi
Etter trygge og gode tilværelser,
som ikke lenger har noe å si
De var for lenge siden,
men de gjelder ikke nå
Her sitter jeg, naken og bar,
og meg selv å stole på

Jeg eier en haug med minner,
de stadig preger meg
Visst har de alle berettigelse,
og rett til å hevde seg
Men det livet jeg lever nå,
er uendelig fjernt fra dem
Jeg vil ikke at sånne tanker,
skal bryte seg frem

Jeg vet om trygge tilværelser
tross alt har jeg opplevd det
Jeg vet om godhet og tillit,
om det jeg engang fikk se
Men sånn er det ikke nå,
for verden har endret seg
Her sitter jeg helt alene,
og meg er bare meg

Solen gjør sin ankomst,
se hvor trygg og god den er
Den fyller mitt hjerte med nye håp,
om den bare alltid var her
Jeg strekker meg etter strålene,
og varmen som de har
Tross alt vil det alltid være,
noe bedre enn det som var

Jeg gidder ikke å tenke for mye,
jeg legger meg ganske til ro
Det finnes sikkert en løsning,
det ønsker jeg å tro
Det kan da ikke være sånn,
som nuet akkurat er
Da er livet urettferdig,
og nådeløst akkurat der

Havet har sine bølger,
sitt eget språk å tale med
Himmelen har sine skyer,
noe stadig nytt å hefte ved
Døgnet har sine timer,
som sakte og sikkert går frem
Tilværelsen slår røtter,
de skapes og lever i dem

Jeg ønsker ikke å huske for mye,
det er bare til pinsel for meg
Jeg husker ikke sist jeg sa,
jeg elsker bare deg
Du er huden din mot huden min,
så ærlig det bare går an
Du eier en viktig bit av meg
en del av en voksen mann

Hvem eier egentlig løsninger,
hvem eier egentlig dem
Hvem er det som bestemmer,
de sannheter som kommer frem
Går det an å manipulere,
å få det slik man vil
Hvor finnes de trygge tilværelser,
og det som hører til

Salige visshet, dersom den fins,
kan hende engang jeg ser
Noe som virkelig er verdt noe,
forhåpentlig finnes det mer
Mer enn jeg kjenner til,
mye mer enn det jeg vet
Heldigvis er jeg liten,
i en større sannhet

Det føles så godt å vite dette,
noe større å stole på
Jeg savner trygge tilværelser,
i det livet jeg lever nå
Se bort fra alle regler,
normer og hellige bud
Jeg tror på det jeg tror,
om det så skulle være en Gud

Jeg savner trygge tilværelser,
alle dem som engang var
Kanskje kan jeg oppdage nye,
er det mulig å få et ærlig svar
Har jeg brukt opp kvoten min,
eller finnes det noe igjen
Jeg savner de trygge tilværelser,
har du en, så send meg den

Kanskje jeg trenger en kvinne,
som kan gjøre dagen min ren
En som støtter meg i motgang,
en god og ærlig en
Jeg vet jo at hun finnes,
et eller annet sted
Hun dukker sikkert snart opp,
i en tilværelse jeg kan leve med

Neste

Innhold

© Fortellinger.net 2001 – 2015. Webhotell fra MinHost