Fortellinger.net – Dikt

Mørke hele dagen

Av Vidar Lauritsen, 16.06.2005

du stakk hull i min sjel
forandret alt jeg var
stjal all min kjærlighet
i det du svek og sa farvel

Jeg ble febersyk
iskald så varm
før jeg falt i
kjærlighetens navn

Ingen vår, ingen sol
ingen håp, ingen savn
bare mørke hele dagen

du sa min kjærlighet var feig
ikke var der når det gjaldt
alt jeg elsket var et savn
i det du svek og sa farvel

du trengte fred
jeg gav deg fred
jeg lengtet meg syk
du ble lengselens sjel
du sa jeg var fanget
av mørke hele dagen
ingen ord, ingen navn
ingen lyd, ingen sang
bare mørke hele dagen

Neste

Innhold

• Igjen og igjen
• Sammen alene
• Stille visner dagen
• Alt jeg rører ved
• Et gigantisk bittelite ord
• Alene med Fosse
• Jeg er en flaskepost
• Prolog
• Blindfødt
• Åpne lukkede øyne
• Utenfor kontroll
• Vannhodediktet
• D E L E T E
• Et lite sekund i desember
• "Off line"
• Dunkle sorte tanker
• Dømt til livet
• Et eptilistisk barn i spasmer
• Lidelsens vakre blomst
• For alltid solnedgangsskygge
• Ikke før neste gang
• Orker du litt til?
• Noli me tangere
• Ingen sår som gror
• Et oppdiktet liv
• Min vei
• Stille lett sommerregn
• Skal vi si det er nok?
• Sofokoles forpinte korsang
• Du & Deg
• 11 linjer om kjærlighat
• Et stille skrik
• Ødeland
• Lukten av svidd hud
• Det sorte hjerte
• Kanebo og Canesten
• Så varsomt i din hånd
• Oslo, hvor kald du er i mai!
• Mørke hele dagen
• Ikke aldri
• Når et hjerte slutter å slå!
• Alt er bare ord