Oslo, hvor kald du er i mai!
Av Vidar Lauritsen, 10.08.2005
Jeg er i ferd med å gå under
Mitt hat har gjort meg blind
Skamfull vil jeg bite av min tunge
Og druknes i mitt blod
Det er best jeg forblir stum
Jeg har brukt opp all min tid
Men det er så mye jeg vil si
Som jeg aldri våget si
Vil du gå med meg tilbake
til der vi gikk oss vill..?
Å Oslo, hvor kald du er i mai
Vil du ikke ha meg her
Vil du ikke ha meg nær
Å Oslo, jeg strekker deg min blødende hånd
Vil du ikke ha meg her?
Vandrer rastløs uten mening
Nedover mot Mor Go'hjertas vei
Å hvor god er du ikke mor ...
Og stanser utenfor nummer to
Vil du gå med meg tilbake
til der vi gikk oss vill
Min nese mot din vindusrute
gjennom glasset er du min
jeg har forsøkte å bryte med deg
Men alt er ren matematikk
du er tyngdekraft
det er ren logikk
Det rimer på din vindusrute
Min pust har blitt til is
Jeg skriver;
Vær snill og slipp meg inn
Innhold
- Igjen og igjen
- Sammen alene
- Stille visner dagen
- Alt jeg rører ved
- Et gigantisk bittelite ord
- Alene med Fosse
- Jeg er en flaskepost
- Prolog
- Blindfødt
- Åpne lukkede øyne
- Utenfor kontroll
- Vannhodediktet
- D E L E T E
- Et lite sekund i desember
- "Off line"
- Dunkle sorte tanker
- Dømt til livet
- Et eptilistisk barn i spasmer
- Lidelsens vakre blomst
- For alltid solnedgangsskygge
- Ikke før neste gang
- Orker du litt til?
- Noli me tangere
- Ingen sår som gror
- Et oppdiktet liv
- Min vei
- Stille lett sommerregn
- Skal vi si det er nok?
- Sofokoles forpinte korsang
- Du & Deg
- 11 linjer om kjærlighat
- Et stille skrik
- Ødeland
- Lukten av svidd hud
- Det sorte hjerte
- Kanebo og Canesten
- Så varsomt i din hånd
- Oslo, hvor kald du er i mai!
- Mørke hele dagen
- Ikke aldri
- Når et hjerte slutter å slå!
- Alt er bare ord