Fortellinger.netEssays

Fortellinger.net


Gratulerer med (Ballong)Dagen

Av Aksel S. Henriksen, 18.05.05

Joda, det ble en fin dag med min yngste sønn.

Endeløse køer, høye sperringer rundt slottet, også 100-vis av meter unna. Heliumballonger til 80 kroner stykket. Underlig dette her. Alle ballongselgerne har nøyaktig samme pris. Absolutt ingen konkurranse.

Vel, det er kanskje ikke så veldig underlig allikevel. Har hørt at dette «ballongmarkedet» styres av et par av våre innflyttede venner, og at andre som måtte forsøke seg kan få riktig så store problemer.

Du har vel sett dette på film, og da gjerne innenfor narkotikaomsetning. Byen deles mellom de forskjellige langerne, og stakkers den jævelen som begynner å selge i bydeler hvor andre har kontroll.

Slik fungerer også heliumballongmarkedet i Oslo. Ikke bare på 17. mai, men også i alle solrike helger, og i forbindelse med alle typer arrangementer hvor 1000-vis av mennesker samler seg.

Skulle ikke forundre meg om de klarer å selge 15-20.000 ballonger bare i Oslo i løpet av 17. mai. I tillegg har de også selgere i alle de andre største norske byene.

Med en utsalgspris på 80 kroner, og en innkjøpspris inkludert helium på maks 5 kroner, så sier det seg selv at dette faktisk er big business. Sannsynligvis klarer «bakmennene» å tjene minimum 1 million kroner netto i overskudd bare i Oslo på ÉN DAG.

Selgerne, som det finnes 100-vis av, tjener sannsynligvis ca. 25% i provisjon, mens heliumballonghallikpusherne sitter igjen med faens så mange penger. Vi snakker om et heliumballonghallikpusherkartell.

Når man står der med et lite barn som spør pent om han kan få en ballong, så sier man selvsagt ja til barnet sitt. Man spør ikke selgeren først om prisen, og begynner å prute - eller sier nei til barnet, og at dette er for dyrt for pappa.

Neida, vi vil selvsagt ikke skuffe poden på selveste 17. mai, og heller ikke la vårt lille barn se at pappa diskuterer pris med selgeren. Barnet VIL ha ballong, og barnet VIL ha akkurat DEN ballongen der med bilde av «Spiderman». Da kjøper man. Leverer en 100-lapp, og håper at en får tilbake litt vekslepenger. I år fikk jeg tilbake 20 kroner.

Tror pinadø at foreldrene hadde kjøpt selv om ballongene hadde kostet 150 eller 200 kroner. Man diskuterer ikke pris med selgerne i barnas påhør - eller skuffer sitt eget barn på selveste 17. mai.

Dette VET disse kyniske rasshøllene som knapt nok kan snakke et ord norsk. Det eneste ordet mange av dem har lært seg er ÅTTI KRONER.

Da jeg skulle holde ballongen for min sønn en kort stund mens han kjøpte seg en is, så glapp jeg taket i snoren - og plutselig startet en ballongferd rett til værs. «Spiderman» skulle vel på et nytt oppdrag.

Så - nok en gang - ÅTTI KRONER!

Nå har stillheten senket seg på nytt, mamma har hentet sønnen vår. Han har hatt det fint sammen med pappa i mange timer, og det er jeg glad for. Det er slike lykkelige stunder barn husker tilbake på med glede. Det er slike stunder jeg selv husker fra den gang jeg selv var barn. Disse gode minnene. Dette å gjøre noe i sammen med pappa. Jeg er lykkelig ved tanken på dette, men samtidig litt deprimert. Det er så stille her nå. Som vanlig aleine. Jeg og PC-en.

Og husleien skulle vært betalt 1. mai.

Innhold

© Fortellinger.net 2001 – 2015. Webhotell fra MinHost