Fortellinger.netEssays

Fortellinger.net


Av Ben Ormstad, 20.08.2011

Essensielt sett finnes kun det du har akkurat nå. Alt annet er en illusjon. Der du befinner deg er det eneste som faktisk eksisterer. Så når du tar deg selv i å reflektere over fortiden, eller analysere og fundere rundt framtiden, så gjør du egentlig ingenting. Fortiden er forbi og eksisterer dermed ikke, og, vel, framtiden har jo ikke engang kommet enda, så den er omtrent like ekte som en firehodet bamse med to haler og en snurrebass voksende ut av selveste gluteus maximus. Så det du egentlig bedriver under disse tankegymnastikktimene (som pågår mer eller mindre kontinuerlig gjennom hver time av hver dag hos de fleste av oss), er, frankly, reint bullsvada. Omtrent som å svømme i oversalt vann, eller løpe fra et monster i en sinnsvakt treig drøm.

Uansett hva du måtte finne på å tenke om fortiden eller framtiden, så er du fortsatt ubenektelig fastsatt i det som skjer akkurat nå. Du kan prøve å drømme eller ønske deg vekk til en annen eller 'bedre' tid som kanskje kommer, eller kanskje en som for alltid vil være fortapt i et gammelt, skrøpelig minne, men saken er at du er og forblir i nuet.

Og hva er så dette 'nuet' De snakker om, Herr Ben?

Vel, hvordan kan det konverteres til ord? Det er det som er det kinkige – det kan egentlig ikke forklares i ord. Dette er dermed en håpløs oppgave, men jeg skal likevel gi det et dømt-til-å-være-håpløst lite forsøk.

Se rundt deg der du er. Vær veldig tilstede akkurat der. Vær klar over at du eksisterer samtidig som du er klar over at du observerer omgivelsene og de forskjellige stimuli som måtte finne sted i den gitte situasjonen. Pust rolig og bare se. Ditt umiddelbare terreng er det eneste som grunnleggende sett er ekte for deg. Alt du ellers måtte tro om det du ser og opplever, eller forteller deg selv eller andre om det som skjer, eller tolker, analyser og ser kausale sammenhenger i osv. osv. vil aldri kunne være mer eller engang like ekte som nettopp det du opplever klart og tydelig gjennom sanseapparatet ditt akkurat her og akkurat nå. Og det er det enkleste som er. Simplere enn 1 + 1. I seg selv er det et helt perfekt uttrykk på virkeligheten, mye mer ekte enn hva et menneskesinn klarer å putte mening inn i ved å filosofere rundt hva som måtte menes med det.

Eksempelvis, en håpløs liten analogi; Du kan aldri vite hvordan det er å svømme i vann ved å kun høre og/eller lese om temaet 'svømming i vann'. Du kan lære deg tusen fakta om svømming i vann, og kan fortelle alt om opplevelsen til andre gjennom memorisering av andres fortellinger, men du vil aldri virkelig vite hvordan det er å svømme i vann før du en dag driter i all kunnskapen og simpelthen hopper ut i vannet og kjenner det direkte mot kroppen. Det er en totalt, absolutt radikalt annerledes forståelse som er 'ekte', i motsetning til tankefabrikert, og dermed ikke basert direkte på virkelighetens uforutinntatte input slik den tydelig fremstår i seg selv.

Med samme innstilling må man leve livet i nuet. Den virkelige nå-tiden. Den som foregår nå og nå og nå og nå. For idet du flipper over i tankeland som forteller deg noe om det som skjer nå, noe som prøver å forstå det og tolke det, da distanseres du delvis fra det som skjer i livet ditt der og da, her og nå, og begynner å dagdrømme deg inn i en selvprodusert virkelighet som ikke egentlig eksisterer ute i den 'objektive' verden. Ikke bare lager det en avstand mellom din opplevelse og det som skjer i nået, men tankene tar deg også gjerne helt vekk fra det hvis de fascinerer og fanger oppmerksomheten din med helt riktig lokkemat. Ting kan skje rundt deg og det vil knapt bli registrert. En statistisk sett normal hendelse er folk som leser en bok. De kan lese mange sider i boka, og plutselig, etter tjue sider popper de tilbake inn i virkeligheten og innser at de ikke har fått med seg en halv drue av det som har foregått i historiens gang fordi de har vært langt uti hutti-heita i det mentale tåkerom. De har med andre ord blitt helt tatt bort fra nå-tiden som skjer i livet, hvilket er lesingen av boka, og har blitt, ad det mentale rom, transportert til en illusorisk virkelighet med opphav i hodet ditt.

Det er ikke noe 'galt' i det mentale rommet, men det tar oss ofte ut av virkelighetens skarphet. Selvom tankene vi har selvsagt også foregår i nuet, da alt kun kan foregå der, så kan de fjerne oppmerksomheten vår bort fra det som er det eneste essensielt ekte i opplevelsen vår; nemlig opplevelsen av dette spesifikke øyeblikket, som er en evigvarende serie av hendelser som kommer og går, kommer og går. De oppstår og faller bort. Og det eneste som opprettholdes gjennom alle tings fødsler og alle tings død er det i oss som er og opplever uavhengig av noe annet.

Det er ikke ikke her intendert å skape en idé om nået som 'tonnevis av separate nå-øyeblikk' som det kontinuerlig flippes fort imellom til evig tid ettersom ting spilles ut på scenen rett foran bevisstheten vår. Det er muligens snarere et 'sted' utenfor hele tidsbegrepet og forståelsen av tid, hvilket erfaringsmessig oppleves som et evigvarende, flytende 'nå' rotfestet i de øyeblikkelige hendelsene som kommer buldrende på vår vei nå og nå og nå.

Neste

Innhold

© Fortellinger.net 2001 – 2015. Webhotell fra MinHost