Fortellinger.netEssays

Fortellinger.net


Ord delings feil – hæ, liksom?

Av Ben Ormstad, 21.08.2007

Okay, dette problemet begynner å bli så til de sykeste grader utbredt blant befolkningen, at man nesten skulle tro det var et eller annet morbid virus som smittet ved den bare eksponering for et ord som egentlig skulle vært ett ord, men som på bisart vis har blitt delt opp i to, tre, eller (måtte Gud forby) kanskje fire deler. Jeg mener, hva er det som skjer, egentlig? Hvorfor tror folk at ord skal deles opp i flere segmenter enn hva de i virkeligheten skal? Går ikke nær sagt alle på skole for tiden?

Til å begynne med tenkte jeg ikke egentlig så mye over det. Humret kun litt fjollete for meg selv, og regnet med at det bare var slurvefeil som var blitt stående slik, kun fordi forfatteren av orddelingsfeilen ikke hadde giddet å fikse det opp. Det må nå bemerkes at jeg rister oppgitt på hodet flere ganger i løpet av en halvtime surfende på nettet. Det viser seg nemlig at det ikke hjelper om folk har gått på skole, eller hvor gamle de er, hvilken profesjon de har, eller noe som helst. For uansett hvem de er, blir menneskene med orddelingsfeilene flere og flere og flere. Man kan jo snart ikke lese noe som helst som ikke er skrevet av profesjonelle forfattere/forleggere/forskere uten å støte på både haugevis av grammatikalske feil, eller feil som har å gjøre med når man skal bruke "et" eller "ett", eller altså den verste av de alle: Ord delings feilene.

Jeg mener, ser ikke folk at det virker helt på trynet corny? Det er viktig her å fastslå at jeg absolutt ikke henger ut noen spesifikke individer som plager meg ekstremt, for dette begynner virkelig å gjelde hele Den store massen av den norske befolkning. Vi ser orddelingsfeil på forumsposter, i aviser, reklamer, beskrivelser av diverse husholdningsartikler, titler på saker og ting, osv. osv. osv., jeg kunne fortsatt med alle tenkelige medier/situasjoner som inneholder Det skrevne ord. Jeg takker Gud (eller noen med en slags guddommelig innflytelse) for at jeg til dags dato fortsatt ikke har kommet over orddelingsfeil i det vitenskapelige materialet vi har på universitetene (men jeg har hatt forelesere som skulle vært sparket grunnet skrivekunnskaper på hva jeg anser som førsteklassenivå).

Altså, for saklighetens skyld, vi nordmenn med vårt norske skriftspråk (i motsetning til eksempelvis det engelske skriftspråket) er beæret med et svært ortofont språk, hvilket simpelt forklart betyr et høyt samsvar mellom talemål og skriftspråk, hvilket igjen betyr at ord som regel skal skrives slik de høres ut. La oss tygge litt på det. De skal skrives slik de høres ut. Skrives slik de høres ut. Slik de høres ut.

I praksis betyr dette at dersom det høres ut som om et ord sitter sammen (uansett hvor mange meningsbærende elementer det inneholder), så skal det skrives som ett ord! Du skal ikke skrive "jeg ble kjempe glad", hvis du faktisk ble "kjempeglad"! Du skal heller ikke skrive "Eple skallet ramlet nedover bukse benet da brød skjæreren med tre skaftet glapp ut av hånden, fordi finger neglene var for lange til å holde eple skrotten". Dette ser jo så hysterisk svada ut at jeg klarte nesten ikke å fullføre setningen engang. For uansett hvor tullete den setningen er, så skal den skrives på følgende måte: "Epleskallet ramlet nedover buksebenet da brødskjæreren med treskaftet glapp ut av hånden, fordi fingerneglene var for lange til å holde epleskrotten". Jeg regner med de fleste forstår (og antakelig også er enig i) at det ble mye lettere å lese den andre versjonen av setningen, selv om setningen i seg selv altså var helt på bærtur (og ikke bær tur).

Vær så snill – vær så snill – å holde orddelingsfeilene vekk fra det elskede språket vårt! Jeg sier ikke alt dette for å oppføre meg som en dustete bedreviter, men simpelthen fordi jeg elsker språk. Elsker hvordan det ser ut, føles og smaker, så vel i munnen som i hjernedelene som prosesserer språkkunnskapene våre. For å være helt ærlig er jeg svært redd for at språket vårt skal ødelegges. Det blir nemlig øde lagt, haha, av å deles opp slik.

Hver eneste, bidige gang jeg leser noe noen har skrevet, hvor det faktisk ikke eksisterer orddelingsfeil, blir jeg varm i kroppen. Jeg blir nesten lykkelig. Ekstatisk. Det er fantastisk når folk klarer å skrive flytende, uten at ordene virker som stakkato Opphøgde poteter. Jeg takker alle som skriver korrekt.

Så, kom igjen, á, folkens, bare prøv i det minste å være litt mer bevisste på hvordan dere skriver. La oss holde det rette språket levende!

Amen.

Innhold

© Fortellinger.net 2001 – 2015. Webhotell fra MinHost