Fortellinger.netEssays

Fortellinger.net


En sommerdag

Av Elisabeth B. Frydenborg, 02.08.2011

Oppvekst på Øvre Bie på 1950-tallet

Sommeren var uendelig på 1950-tallet. Og varm og god. En flott sommersøndag var vi som regel tidlig avgårde i tresjekta. Fra brygga i Skjevika hadde vi lesset ombord mammas grønne og gule nisteskrin, lapskausgryte, kaffekjele, badeutstyr og pledd. Pappa hadde fylt mer bensin på tanken fremme på dekket fra den store Jerry-kanna. Flagget var på plass akter. Pappa sveivet igang motoren ved å dreie på svinghjulet. Et forsøk eller to, og motoren var i gang. Fortøyningen ble løsnet, tauet ble lagt pent i en sirkel fremme på dekket. Vannet var klart, kanskje noen maneter. En mengde småfisk som pilte rundt. Vi rygget litt, fikk båten i riktig posisjon, og var på vei ut Vikkilen.

Min bror (4 år) hadde sikkert en lekebåt på slep i et tau. Jeg likte å sitte på dekket bak, styre med rorpinnen der. Min far satt midtveis i sjekta ved styrehjulet, min mor fremme ved skjermene. Sola stekte, viktig å smøre seg med Nivea, ansiktene ble nesten hvite av solkrem. Deilig med litt bris.

Andre båter var også på vei utover. Den lett kjennelige båten til J. J. Ugland med sin grønne kalesje var allerede midtveis i kilen. Vi rundet Biodden, flere båter, også seilbåter – men dette var før plastbåtenes inntog, trafikken var oversiktlig. Vi rundet Ulehaue, den røde staken, må holde seg til høyre for den. Videre rundet vi Marivold og tøffet i retning Osterskilen. Under trebrua og på høyde med svømmestation. Her var det alltid folksomt, og spennende å se om noen skulle stupe fra stupetårnet – noe det alltid var. Grøsset litt, tenkt 10 meter fra høyeste "etasje"!

Stadionet var bygget i tre, og besto av flere etasjer med lange benker – brune, glinsende kropper, hoppet stadig ut i det klare vannet, det var latter og rop. Kjenner lukten av fuktig treverk – bare ben som løp bortover brygga på stadion – vannet var bestandig godt og varmt her, særlig i "lagunen" bak stadion. Og deilig sandbunn!

Inne på land sto en kiosk litt opp i gressbakken ovenfor stadion. Mulig vi tok en stopp her i Osterskilen, pappa kjørte sjekta forsiktig inn til brygga, vi fortøyde – vi hadde lyst på is! Pappa gikk i land sammen med min bror, og kom tilbake med 4 pin-up is, som ble nydt både vel og lenge. Denne pinne-isen kom i papirpose – husker dere vel – vi blåste opp posen slik at ikke noe av sjokoladetrekket skulle gå til spille. Alt skulle nytes. Min bror og jeg satt på dekket og spiste isen og betraktet folk som stupte – modige folk.

Vi ville bade – men først komme oss ut til en holme – det føltes fritt! Pappa startet båten igjen, og vi kjørte videre gjennom Barsel-kilen retning Hesnes-kanalen. Her ved kanal-innløpet måtte vi stoppe båten litt – var det klart – kom det motgående trafikk? Nei, ingen å se. Passeerte under brua – vi ropte alle "aaaaa" – lyttet til ekkoet. Så var vi gjennom, og da vi nådde Vaholmen, passerte vi på venstre side sommerstedet til operasangerinnen Fanny Elstad – en spesiell arkitektur med tårn, som min bror tidligere hadde spurt min far om: "pappa, er det fantenes kjerke". Ikke så rart, et grått treverk med tårn ...

Vel forbi Va-holmen krysset vi et åpent stykke sjø før vi nådde Hesnessund – et nydelig stykke sørland. Pappa senket farten, og vi studerte de koselige landstedene, hyttene og boligene for fastboende. Litt trafikk, kanskje en pram, og et par seilbåter som lå forankret til land. Etter passering av brygga tilhørende den gamle skolen på Hesnesøy, nærmet vi oss et stykke åpent hav igjen, men like i front lå Valøyene, med sin røde granitt og lyste – og den stranda vi tok sikte på lå bare og ventet på oss, skinnende hvit, med grønn gressbakke ovenfor. Litt bølger kunne det kanskje være over det åpne stykket, men så nærmet vi oss land. Vi var heldige, ingen andre hadde tatt "vår" strand i dag – pappa kastet ut dreggen, jeg hoppet i land, og fortøyde (pappa lærte meg tidlig hvordan jeg skulle knytte tauet rundt en påle).

Vi hastet i land, fikk lagt ut pledd og fikk på oss badedrakter. Vannet var bestandig så kaldt der ute! Men vi greide å dukke, hadde baderinger, og min bror hadde sine båter, og gikk helt opp i leken. Deilig sandbunn, og deilig eksotisk, langt fra land. Langt der inne på fastlandet lyste Drottningborg Skole hvitt og høyt. Leden mellom Valøyene og Hesnesøyene brukes av frakteskuter og større skip, de passerte av og til, og kunne lage noen enorme bølger! Bølgene slo langt inn på stranda, og vi frydet oss!

Så var det tid for mat. Min far tente primusen, og satte lapskausgryta til varming. Deilig, hjemmelaget lapskaus, og kanskje rød brus? Vi spiste og skuet utover sjøen, trafikken, flere sjekter kom utover. Flere valgte samme vik som oss, der var plass nok. Gressbakken lenger oppover var snauspist, der gikk sauer herute, best å ikke tråkke i noe sauedritt! Der var faktisk to oppkommer av ferskvann her ute, i den samme gressbakke. Ellers mye einerbusker, blåbærlyng og vanlig lyng.

På en søndag hadde min far alltid med Aftenposten, kjøpt dagen før, den slappet han av med mens han solte seg. Ser han for meg, med sokker i sandalene, han tok ikke av seg på bena før han skulle bade. Kanskje propellen måtte renskes for tang? Min mor nøt solen, smurte seg stadig igjen med solkrem (husker bare Nivea) – slappet av på pleddet mens vi andre tre tok en tur til det høyeste punktet på øya – der var det vid utsikt til havs – horisonten derute med skip underveis – vi hadde alltid kikkert med. Min bror løp i det bratte terrenget som ei geit, lett og mykt.

Tilbake til stranda – uti vannet igjen med oss – så et nytt måltid – denne gang kake – mammas gode sjokoladekale (tropisk aroma) – litt varm av sola, men så deilig! Kaffekjelen sto på primusen, vi nøt ettermiddagen, men vi hadde lenge sol, dette var vestsiden av øya, og ettermiddagen ble varm og lys. Ligge i gresset, høre på dønningene, lyden av en større båt på vei – spent når den kom til syne – var den stor? Ble det store dønninger? Vi nøt de siste solstrålene før sola gikk ned bak Drottningborg et sted ...

Innhold

© Fortellinger.net 2001 – 2015. Webhotell fra MinHost