Fortellinger.netEssays

Fortellinger.net


Kjærlighetens vesen

Av Eva Lis Evertsen, 05.06.2010

Tankene flyr hele tiden til en bestemt person. Bevisst og ubevisst er man "hos den andre".

Omsorg, ømhet, et ønske om at den andre skal ha det GODT, trives, være lykkelig. Kjærlighet er også villighet til å la den andres behov gå foran behovet en selv har for den andre.

Kjærlighet er ønsket om å være nær hos den andre. Være nær! Det er nok! Da er alt vel, man har ikke alltid andre behov, man trenger ikke nødvendigvis gjøre noe, snakke, oppleve noe sammen – hvis grunnfølelsen av kjærligheten er levende. Når den andre er nær, er man hjemme! Man har det man trenger.

Kjærligheten gir tålmodighet og evne til utholdelse også av den andres "mindre gode sider"... og innsikt i sine egne...

Og når man er borte fra hverandre, så roper sjelen på den andre: "Kom snart! Kom hjem til meg igjen!" Sjelen roper på den ene, og kroppen roper, til og med i søvne. "Ååå, kom tilbake, du kjære, du den viktigste, der DU er, hører jeg hjemme. Der JEG er, hører du hjemme."

Kjærlighet er ikke å overta hele ansvaret for den andres liv og gjøremål, hindre vedkommende å leve sitt gode liv, gjøre det som gir vedkommende glede – selv om det medfører at en selv ikke alltid får være med...

Kjærlighet er ikke å eie. Ikke å overta. Ikke å binde! Kjærligheten gjør den andre fri, og hjelper den andre til å være hel. Kjærligheten løfter opp, så den andre kan få være det menneske han/hun er.

Kjærlighet er å slippe den andre, når det er nødvendig for denne. Kjærlighet er å kunne tåle savn og smerte – og likevel holde ut. Å se den andres storhet. Se Gud i den andre. Og la den andre få ta bestemmelsen over sitt eget liv.

Kjærlighet er også å la den andre være i fred så lenge han/hun trenger det! Å avholde seg fra å komme med råd. Kjærlighet er ikke å kreve å få vite alt. Kjærligheten tolererer og aksepterer endog de lukkede rom hos den andre.

Kjærlighet er tillit, tillit til at den andre elsker en selv, uten stadig å måtte vise det i ord eller handling. Kjærlighet er å gi. Kjærligheten fører ikke regnskap. Den teller ikke gjensidigheten av det en selv gir, hvor ofte en selv gir. Kjærligheten tåler.

Det største i livet er kjærlighet. Gud har gitt kjærligheten.

Den som elsker, er født av Gud og kjenner Ham. For Gud selv er kjærlighet.

Kjærlighetens vesen er guddommelig.

Neste

© Fortellinger.net 2001 – 2015. Webhotell fra MinHost