Fortellinger.netEssays

Fortellinger.net


Min elskede, hvordan er han?

Av Eva Lis Evertsen, 05.06.2010

Han er ung, men virker gammel. Sterk, men virker svak. Flott, men grimet i ansiktet av tretthet. Nydelige øyne som kan glimte aldeles farlig sjarmerende, men som også kan være tunge, nedslåtte av håpløshet, oppgitthet, bekymring.

Full av krefter, men utslitt. Seig som en bjørn i utholdenhet og energi, men viljeløst som et nyfødt lite dyr. Er sterk og tar ledelsen, men ønsker hjelp til å ordne opp. Vil ha hjelp, men jager den fort på døra.

Sosial, pratsom, utadvendt, men føler seg ensom, foretrekker å være alene store deler av tida. Han har lysende eksempler på sine evner og ressurser, men er nedslått av manglende evne til å finne ut av problemene.

Han har et voksent ansikt, viljesterkt, med bestemt hake, høy panne (med noen få, begynnende "striper"), et meget tiltalende og tiltrekkende ansikt, men øyelokka er ofte tunge, og i løpet av få sekunder kan det komme et tydelig sårt, smertefullt drag over dem.

Han kjemper sitt livs tyngste kamp for å overleve, for igjen å få skaffet seg fotfeste for sin sti, sine skritt, letende etter sin vei. Livet har ramlet sammen for ham. En helt ny, prøvelsens tid ligger over og rundt, men aller mest inni ham.

Han bærer ved, og rir som den flinkeste rytter! Men skrittene subber tungt, og ryggen luter av det som er blitt for mye for ham. Han er lidenskapelig i sin kjærlighet, men orker nesten ikke gi en klem.

Han jogger som til en treningsøkt for et landslag, men klarer nesten ikke å gå inn i stallen. Han har et sovehjerte som en ungdom, bare ikke om natta. Han er lysende intelligent, men orker knapt å lese avisa. Oppfarende som en løve, men kryper sammen som i kuethet.

Vet ikke hva han vil, kan ikke hva han ønsker, ser ikke veien og mulighetene. Han er så uendelig sliten, ja, dødstrett. Full av livslyst og trang til å utforske verden, men føler seg bastet og bundet. Tenker, prøver å finne veien videre. Grubler dypt, og ser nesten ikke lyset på himmelen over ham.

Min elskede – vill, energisk, strålende, vakker, lysende, intelligent, med evne til å lykkes i alt – men inne i sitt livs krise – og finner ikke feste eller sti for foten å gå på.

Har taterblod i årene, er hissig, lettantennelig, truer med både å skyte, jule opp, henge opp etter veggen – men ligger stille som en søndagsskolegutt når man snakker med ham om Gud. Han er SÅ hungrende – men banner som en tyrk. Han lengter oppriktig etter åndelig LIV – men "priser seg lykkelig" med snus dagen lang.

Taler bestemt, overbevisende om hvor viktig det er med sunn, næringsrik mat – men spiser sjokoladekjeks, kake og sjokolade i stedet for å lage seg noe sunnere. Snakker formanende om hvor viktig det er å få lagt seg før midnatt – men etterlever det sjelden selv. Eier ikke struktur på døgnrytme, måltider, alt som skal gjøres i løpet av en uke, sier ja til alt, og løper (kjører) omkring som en superstresset politiker.

Han er langt forut for mange andre på flere områder, har store, klare fremtidsplaner – men aner ikke hvordan han skal ordne seg fri ett døgn for å være sammen med sin kjæreste, sin kvinne.

Gemytt som en... tater, ja – men et hjerte så ømt og godt at det rører dypt. Ønsker sine små det aller beste han kan få til, men makter ikke alltid skape trygghet og ro for dem.

Ensomheten hans skriker – men uten et ord. Trygler ubevisst etter å bli forstått – men tier med tankene og følelsene.

Min elskede! Slik er han . Men jeg har også sett ham annerledes – og ser fram mot den dagen han finner seg selv igjen, og blir seg selv igjen!

Min elskede – jeg venter på deg, lokker, drar, trygler, ber.

Kom fram igjen! Vis hvem du var, hvem du egentlig er!

Jeg elsker deg uansett
Jeg vet hvem du er
Jeg kan leve med det, alt sammen.

Neste

© Fortellinger.net 2001 – 2015. Webhotell fra MinHost